Harald Hrubos-Strøm minner oss på at samvalg, eller delt beslutningstaking og informert samtykke, er en viktig del av medisinen. Han understreker at et slikt samtykke ikke skal basere seg på underslag av viktig informasjon, men må basere seg på fullgod informasjon om fordeler og ulemper ved medisinske og kirurgiske intervensjoner. Vi er enige i dette, og vil føye til at både forventet helsegevinst og forventet helseskade må formidles på saklig måte, med tall på absolutte forekomster som gjør det mulig for pasienten å forstå relevansen av forskningsfunnene for den enkelte. Informasjon om kirurgiske og medisinske komplikasjoner under og etter bariatrisk kirurgi hører med for dem som ønsker slik behandling.
Det er spesielt viktig at de som tilbys kirurgisk behandling får informasjon om at vi mangler langtidsstudier med harde endepunkter. Det er rimelig godt dokumentert at bariatrisk kirurgi påvirker den glykemiske kontrollen gunstig, bedrer søvnapnø og har gunstig effekt på andre fysiologiske risikofaktorer relatert til hjerte- og karsykdom. Forfatterne av en helt fersk oversiktsartikkel etterlyser imidlertid evidens med harde endepunkt: «Large randomized trials with long-term follow-up are warranted to demonstrate the effect on outcomes important to patients (e.g., cardiovascular events)» (1). Derfor er det også viktig å informere pasienter om at selv om slanking kan lette noen subjektive helseplager og føre til bedring av fysiologiske risikofaktorer, viser Look AHEAD studien, der slanking ble oppnådd med ikke-kirurgiske midler, at ingen effekt oppnås på kardiovaskulær sykdom og død (2).
