Vaglum, Per
Psykiateren
Behandler, veileder, forsker og formidler. 261 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014. Pris NOK 375
ISBN 978-82-05-46232-8
I forordet skriver forfatteren at boken særlig henvender seg til yngre kolleger i psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri, men at den også kan være av interesse for medisinske studenter og andre faggrupper i psykisk helsevern.
Boken er innholdsrik, men ikke direkte lettlest. Den er delt inn i fire deler: Psykiaterens rolle og identitet, psykiateren som person, psykiateren som behandler og psykiateren som veileder, forsker og formidler.
Forfatteren har usedvanlig lang og bred erfaring som dobbeltspesialist i barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri, klinisk veileder, psykoterapiveileder, lærer, forsker, lærebokforfatter og forfatter, og boken vitner om en forfatter med stort engasjement for utdanning, utdanningskandidater og sitt fag. Forfatteren bruker seg selv og sin egen historie for å illustrere enkelte temaer, noe som passer godt i en slik bok.
På mange måter er boken bygd opp om psykiaterens sju roller etter mønster fra «the profile of the psychiatrist» (The European Union of Medical Specialists, UEMS), selv om dette ikke gjøres eksplisitt. Dette bidrar til å sette psykiaterrollens mange oppgaver inn i en sammenheng og en struktur som kravene i spesialistutdanningen i psykiatri er bygd opp om. Lederrollen får liten omtale.
Kjerneholdninger defineres og diskuteres på en grundig, men samtidig jordnær måte. Sjelden gis holdninger en så bred drøfting; dette likte jeg.
Psykiateren som person i møte med pasienter og seg selv gis bred omtale. Viktigheten av å bevisstgjøre egne personlighetstrekk, følelsesmessige reaksjonsmønstre og mestringsmekanismer fremheves.
Forfatterens faglige ståsted er tydelig forankret i psykodynamisk tradisjon. De psykodynamiske begrepene danner i stor grad grunnlag for målbeskrivelsen i spesialistutdanningens grunnleggende psykoterapiutdanning. Selv om dette er et tydelig faglig utgangspunkt i boken, oppfatter jeg ikke at det gjør den ideologisk innsnevret. Temaene er i stor grad allmenngyldige.
I det siste kapitlet stiller forfatteren spørsmålet om psykiatere trengs i fremtiden. Han har underbygd sitt svar om psykiaterens brede kompetanse gjennom hele boken, men påpeker nødvendigheten av rammebetingelsene for god praksisutøvelse og uttrykker bekymring for dagens utvikling på mange områder. Dette er viktige tanker i dagens helsevesen, både med hensyn til psykiaterens rolle i det tverrfaglige teamet og at produksjon av tjenester lett kan få mer oppmerksomhet enn tjenestenes kvalitet.
Boken anbefales som en «annerledes lærebok» for utdanningskandidater i psykiatri. Den presenterer viktige refleksjoner knyttet til daglig praksisutøvelse.
