Å bli gammel er et naturlig mål for mange av oss, og en stadig voksende del av befolkningen er å anse som eldre. Hvordan brukes egentlig disse begrepene?
Illustrasjonsfoto: Nina Ruud/NTB scanpix
De eldste blant pasientene våre utgjør en så kompleks og utfordrende gruppe at geriatri omtales som et fag bare for de tøffeste i klassen (1). Adjektivet gammel (positiv) bøyes eldre (komparativ) og eldst (superlativ). I manges ører vil nok allikevel en gammel dame oppfattes som eldre enn en eldre dame. Mens eldst kan være en hedersbetegnelse i visse sammenhenger, oppfattes gammel gjerne som mer negativt. Begrepet gammel og god brukes for eksempel om vin og er et hederlig unntak. Allikevel foretrekker eldre gjerne eldre eller modne fremfor gamle (2, 3). Eldre er verken mer eller mindre og passer bra for nordmenn, som gjerne velger den moderate middelvei for å unngå å tråkke andre på tærne.
Uttrykket de gamle er eldst brukes hyppig når eldre klarer å beseire yngre konkurrenter, som da Ole Einar Bjørndalen vant OL-gull i skiskyting sist vinter. Og ifølge Verdens helseorganisasjons definisjoner er de gamle eldst: Mens eldre er definert som mennesker mellom 60 – 74 år, er mennesker ≥ 75 år definert som gamle (4). I medisinsk faglitteratur brukes disse begrepene om hverandre. I engelskspråklig litteratur brukes oftest older, men også old og elderly, for å beskrive populasjoner av eldre (5 – 7). På norsk brukes oftest eldre, også om mennesker ≥ 75 år. Eksempler på dette finner vi i Delirium hos eldre pasienter (8), Legemidler og eldre (9) og på forsiden av Tidsskriftet nr. 18/2014: Eldres helse (10).
I de to siste eksemplene står eldre på egne bein uten substantiv. Dette kalles substantivering og er et eksempel på at adjektiver kan benyttes som navnord. Både gammel, eldre og eldst brukes også i sammensatte ord: Gammelheim, gammelkaill (trøndersk) og gammelmodig gir hos mange først og fremst negative assossiasjoner, mens eldrebølgen og eldreomsorg er mer nøytrale moteord. Å være eldstemann kan være både en fordel og en ulempe. Gammelheim eller gamlehjem er også eksempler på ord som er blitt negativt ladet og derfor erstattes med andre ord, som bolig for eldre og bo- og rehabiliteringssenter.
Kronologisk alder er, som kjent, «bare et tall». I Birkebeiner-aldringsstudien, for eksempel, oppga tre av fire blant eldre birkebeinere ≥ 65 år at de følte seg yngre enn andre på samme alder (upubliserte data). Degamle er eldst, men ikke eldre enn de selv føler seg.
