Det er ikke nødvendig å bruke blodtransfusjon når transfusjon er dekkende.
Tanken om å overføre blod mellom mennesker er svært gammel. Her er et eksempel fra en bok av Johann S. Elsholtz (1623 – 88) i 1667. Drømmen om å kunne utføre en vellykket blodoverføring forble en drøm helt til begynnelsen av 1900-tallet, da Landsteiner beskrev ABO-systemet (3). Foto: Science Photo Library
I julenummeret er det der igjen: Blodtransfusjon (1). Ordet er brukt i en tekst som oppsummerer en artikkel fra New England Journal of Medicine (2).
Transfusjon er et begrep som entydig betegner overføring av blod eller derivater av blod og plasma. Alt som transfunderes, stammer fra humant blod. Andre væsker infunderes, og organer transplanteres. Derfor er blodtransfusjon smør på flesk. I den omtalte artikkelen fra New England Journal of Medicine (NEJM) (2) fikk pasientene leukocyttreduserte erytrocyttkonsentrater, ikke fullblod. I artikkelen brukes «transfusion».
Man kunne kanskje forsvare å bruke blodtransfusjon når man transfunderer fullblod. Dette gjøres imidlertid svært sjelden (< 1 ‰ av transfunderte enheter i Norge er fullblod), og det er uproblematisk å si at man transfunderer fullblod.
Jeg synes det er på tide at Tidsskriftet forlater det antikverte begrepet blodtransfusjon. Transfusjon bør anses som korrekt betegnelse for all overføring av blod og derivater av blod og plasma. Jeg minner om at spesialiteten heter immunologi og transfusjonsmedisin.
