Topol, Eric
The creative destruction of medicine
How the digital revolution will create better health care. 303 s. New York: Basic Books, 2012. USD 18
ISBN 978-0-465-06183-9
I sin nåværende form har medisinen utspilt sin rolle. Men det er håp i de digitale sfærer. Dette er hovedbudskapet i denne tankevekkende og provoserende boken skrevet av en av verdens mest omtalte hjerte- og genforskere. (Topol var en av de første som påpekte faren for bivirkninger ved Vioxx). Boken henvender seg til den helseinteresserte allmennhet. Den er fullpakket med medisinske fakta forklart på en forståelig måte. Topol kritiserer medisinsk praksis. Diagnostikken er for upresis, og behandlingen lite virksom. Han vil bort fra forskning basert på hypoteser, populasjoner og faglige premisser. Det som vil redde medisinen, er en individorientert forening av genomikk, metabolikk, proteomikk, informasjonsteknologi og smarttelefoner. Det må bli slutt på store studier som viser marginale gevinster for noen få. Målrettet personorientert forskning som gir merkbare resultater, er det som må til.
Der kritikken av dagens medisin er målrettet, velinformert og treffsikker, er fremtidsvyene noe mer svevende. Selv om Topol er svært godt orientert om nyere såkalt «omisk» forskning, og også kan vise til en rekke konkrete resultater innen farmakogenomikk og smarttelefoni, blir det uklart hvordan den store syntesen av dette skal skape et bedre helsevesen. Ved kontinuerlig å samle helseinformasjon fra store deler av befolkningen, fra unnfangelse til grav, vil man få nok data til å revolusjonere forskning og klinikk. Topol mener man vil unngå storebror-ser-deg-problemet fordi vi alle vil bidra med våre data i en stor dugnad. Slik Wikipedia bidrar til felles kunnskap, vil vi få en allmenn helsekunnskapsbase. En ny individbasert helseaktivisme vil erstatte dagens populasjonsbaserte, hegemoniske medisin. Det er fristende å avfeie Topol med at han er en virkelighetsfjern visjonsakrobat, men som direktør i Scribbs Research Institute i California forsker han daglig på løsningene han prediker. Om resultatene så langt har destruert dagens medisin, er heller tvilsomt, men kreativt er det i hvert fall. Uttrykket «kreativ destruksjon» i tittelen stammer for øvrig fra økonomene Werner Sombart og Joseph Schumpeter, og brukes for å vise til innovasjoner som totalt forandret verden.
For mange vil nok denne boken fremstå som utopisk og spekulativ, men for den som funderer over hva medisinen er og hva den bør bli, vil den kunne være en rik kilde til refleksjon.
