Frier, Brian M.
Heller, Simon R.
McCrimmon, Rory J.
Hypoglycaemia in clinical diabetes
3. utg. 380 s, tab, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2014. Pris GBP 75
ISBN 978-0-470-67200-6
Hypoglykemi og frykt for hypoglykemi er en stor utfordring for alle som må leve med diabetes, særlig de som behandles med insulin, og derfor også for behandlere som skal forsøke å hjelpe pasientene til å unngå insulinføling og sjokk. Denne boken gir dyp innsikt i de aller fleste aspekter av hypoglykemiproblemer ved diabetes, fra fysiologi og patofysiologi til epidemiologi, nye teknologiske hjelpemidler, psykologiske aspekter og behandling. Redaktørene er velkjente kapasiteter innen feltet, det samme er mange av forfatterne, og det er gledelig at det også er med en norsk og flere danske forfattere med egen forskning innen feltet.
Det er egne kapitler om viktige aspekter, om pasienter som ikke kjenner følinger (IAH – impaired awareness of hypoglycemia), og ikke minst om hypoglykemi ved type 2-diabetes og hos eldre. Det siste har fått stor oppmerksomhet de senere årene, dels fordi ACCORD-studien viste økt mortalitet i gruppen som var randomisert til svært streng blodsukkerkontroll (HbA1c < 6 %), og dels fordi den farmasøytiske industrien har markedsført tungt at nyere antidiabetika til bruk ved type 2-diabetes (DPP-4-hemmere, SGLT-2-hemmere og GLP-1-analoger) gir mindre risiko for hypoglykemi enn sulfonylureapreparater. Begge disse kapitlene gir nyttig og oppdatert kunnskap, også for ikke-spesialisten.
Jeg synes det er fint at boken kommer i stive permer og med et kraftig papir, selv om den blir litt tung å lese på bussen. Den har etter min smak for mye tekst i forhold til bilder og tabeller, og illustrasjonene kunne blitt bedre ved bruk av flere farger.
Selv om boken er forholdsvis lett skrevet og inneholder mye informasjon som mange allmennleger vil ha god nytte av, er det nok de færreste ikke-spesialister som vil lese en bok på 380 sider om hypoglykemi. Og mange spesialister vil enten kjenne mye av stoffet allerede, finne stoffet i de store diabetestekstbøkene eller finne de spesielle tingene i nyere oversikts- og originalartikler. Med dagens nettilgjengelige litteratur er nok plassen for slike bøker begrenset. Det er først og fremst fordi internett byr på tilgjengelig, oppdatert og oftest gratis kunnskap.
Litteraturlisten virker på meg stort sett oppdatert, men det ser litt dumt ut når man refererer til American Diabetes Association’s Practice Guidelines for 2011 – denne kommer hvert år. Så boken er nok først og fremst for dem som behandler mange diabetespasienter, som driver forskning i feltet, eller som vil fordype seg i aspekter av hypoglykemi.
