Bogousslavsky, Julian
Hysteria
The rise of an enigma. 210 s, tab, ill. Basel: Krager, 2014. Pris CHF 123
ISBN 978-3-318-02646-7
Hysteriet har en lang og fascinerende historie. Derfor har hysteriet også vært et yndet studieobjekt for så vel nevrologer, psykiatere, psykologer og medisinhistorikere som kjønnsteoretikere og litteraturvitere. Innfallsvinklene har vært mange. Spørsmålet er om det i det hele tatt kan sies noe nytt.
Trolig er hysteri blant de tilstandene som best illustrerer de nære forbindelsene mellom nevrologi og psykiatri, men også mellom disse fagområdene og kulturen for øvrig. Det har som kjent vært fremsatt utallige hypoteser som har forsøkt å forklare fenomenet (gynekologiske, demonologiske, nevrologiske, psykologiske, ideologiske) uten at det har vært enighet om en presis avgrensning eller entydig etiologi.
I Hysteria – The rise of an enigma, redigert av spesialist i nevrologi og nevrologisk rehabilitering, Julian Bogousslavsky, er det nettopp forbindelseslinjene mellom nevrologi og psykiatri som står sentralt. Intensjonen er å vise noe av hysteriets mangfoldige historie, dets utviklingslinjer og faglige forståelser og debatter. Det er hysteriets nyere historie, dets såkalte gullalder (1870 – 1915) med nevrologen Jean-Martin Charcot (1825 – 1893) og hans etterfølgere, Joseph Babinski, Paul Richer, Sigmund Freud, Pierre Janet og Georges Gilles de la Tourette, som særlig står i fokus. Innledningsvis diskuteres det at vår tids ofte reduksjonistiske nevroteknologiske tilnærming til psyken ikke nødvendigvis kan bidra med en bedre forståelse av hysteriet. Som redaktøren skriver, ligger trolig en forståelses av hysteriet utenfor slike organsentrerte studier.
Boken består av 18 kapitler og har involvert en rekke fagpersoner, de fleste med bakgrunn i nevrologi og psykiatri. Samlingen er kronologisk ordnet og spenner vidt. Første kapittel omhandler hysteriets historie før Charcot, mens man i det siste kapitlet diskuterer konversjons- og somatoforme lidelser i lys av moderne nevroteknologi og psykoterapeutisk behandling. Kapittel to fungerer som en fin ramme for de resterende. Her belyses den sosioøkonomiske bakgrunnen for hysteriet i la belle epoque og de endringene det gjennomløper frem til første verdenskrig. Alle kapitlene har et lite abstrakt og en konklusjon som bidrar til å gi de tidvis litt ujevne, sprikende og noe overlappende bidragene et mer enhetlig preg. Noe av det samlende med boken er bidragsyternes forankring i egen fagtradisjon, særlig nevrologi og psykiatri, og deres nysgjerrighet for hva et historisk perspektiv kan bidra med.
For de som har lest en del om og rundt hysteriet, er mye av kildematerialet og sekundærlitteraturen det refereres til, velkjent. Alt i alt er dette likevel en interessant, lett tilgjengelig og estetisk sett flott bok, som viser noe av den fascinerende historien til hysteriet. Målgruppen er leger og alle som er interessert i fenomenet hysteri og dets spektakulære historie. Jeg tror den vil kunne være interessant og tankevekkende for en rekke av Tidsskriftets lesere.
