Layard, Richard
Clark, David M.
Thrive
The power of evidence-based psychological therapies. 384 s. London: Allen Lane, 2014. Pris GBP 20
ISBN 978-1-846-14605-3
La det være sagt med en gang, dette er et verk som bør leses. Den er aktuell for brukere, pårørende, helsepersonell flest og ikke minst for beslutningstakere innen psykisk helsevern.
Forfatterne er to av Englands ledende fagfolk innen henholdsvis økonomi og psykologi.
Utgangspunktet er misforholdet mellom forekomst og personlige og samfunnsmessige konsekvenser av psykiske lidelser på den ene siden og manglende tilgjengelighet på evidensbasert psykoterapi på den andre siden. En seksdel av voksne briter lider av depresjon eller angstlidelse, mens kun én av 10 får tilbud om samtaleterapi. Det hevdes at det i fremtiden vil det være en gåte hvorfor samfunnet så lenge unnlot å bygge ut behandlingstilbudet for personer med psykiske lidelser når kunnskapen om effekt av behandlingen var kjent. Det hevdes at psykologisk behandling er billig, lønnsom for samfunnet.
Første del handler bl.a. om forekomst og årsaker til psykiske lidelser, hvor mange som får behandling, og konsekvenser for den enkelte og samfunnet ved å la psykiske lidelser forbli ubehandlet. Andre del omhandler behandling og forebygging. Her er blant annet et eget kapittel som omhandler barn og ungdom.
Forfatterne beskriver bakgrunn for, og erfaringer med, implementering av et omfattende lavterskeltilbud for pasienter med psykiske lidelser – IAPT (Improving Access to Psychological Therapies). Forfatterne står selv bak prosjektet. Intet annet land i verden har satset så mye på psykologisk behandling som England. Resultatene tyder på at tilbudet er en suksess. Frem til 2013 ble totalt 380 000 mennesker behandlet gjennom IAPT-programmet, og 46 % ble friske (recovery rate), og i tillegg har flere oppnådd bedring. Den psykologiske behandlingen bygger på de nasjonale retningslinjene for behandling av psykiske lidelser, de såkalte NICE-guidelines.
Det er først og fremst kognitiv atferdsterapi det handler om. Det det begrunnes med at det er den samtaleterapiformen som samlet sett har best dokumentert effekt ved psykiske lidelser.
Referanselisten er omfattende, og jeg anbefaler å bruke den aktivt.
Begrensningen er at det også finnes andre psykoterapiformer enn kognitiv atferdsterapi som er effektive, men disse er i liten grad omtalt. Videre er de mer komplekse pasientene som krever mer tid, og kanskje andre metoder, lite beskrevet. Samtidig er det en styrke at det dokumenteres at ulike typer psykoterapi har forskjellig effekt på ulike indikasjoner. Det slås hull på myten om at all samtaleterapi virker tilnærmet like bra.
