Flaten, Hugo
Roma – fontenenes by
255 s, ill. Oslo: Kolofon forlag, 2014. Pris NOK 450
ISBN 978-82-300-1181-2
Det er skrevet et utall bøker om Roma. Kan det være marked for enda én? Etter å ha lest kollega Hugo Flatens bok er jeg ikke i tvil. Dette er en ny måte å beskrive Roma på.
Roma – fontenenes by er ikke bare en beskrivelse av fontenene, men også en fortelling om Romas vannforsyninger, akveduktene og badeanleggene, termene. Dette er en spennende vei inn i Romas mangfoldige historie. Boken er rikt illustrert, med opptil flere bilder på hver side. Det er gode tabellariske oversikter, for eksempel over akveduktenes historie. I tillegg er det en liste over de viktigste fontenemakerne.
Forfatteren er allmennpraktiserende lege i Oslo. Kanskje er det derfor han gjennom dette «con amore»-verket beskriver samfunnets avhengighet av (rent) vann på en så god måte? Han beskriver både vanntilførsel og avløp/kloakk. Den eldste akvedukten Aqua Appia ble påbegynt i 312 f.Kr. Akveduktene hang sammen med vannledninger i bakken. Romas første kloakk Cloacus Maximus ble for øvrig bygd så langt tilbake som 500 år f.Kr. Antikkens romere hadde både private og offentlige vannklosett.
Det er lite igjen av oldtidens store badeanlegg, termene, men forfatteren gir oss likevel en levende beskrivelse av dem og de restene man kan se i dag.
Hovedtemaet, fontenene, er systematisk klassifisert og beskrevet. Et detaljert kart viser hvor de befinner seg, og hver fontene er beskrevet i detalj. De romerske fontenene er en munter og leken del av kunsthistorien. Det er guder og gudinner, sterke løver, flotte hester, tritoner (menneske og fisk), fisker som spruter, puttier (engler) som flyr, elegante delfiner, fabeldyr, kongler, bøker, kanonkuler og vintønner. Det er imponerende at romerne har greid å ta vare på alt dette i så lang tid.
Har romerne råd til å vedlikeholde denne «sløsingen» med vann? Det er blitt diskutert til alle tider. Da man omkring 1600 e.Kr. laget Skilpaddefontenen, måtte borgerne ta en ekstra skatt på kjøtt. I dag har egne etater ansvaret for regelmessig rengjøring og vedlikehold av fontenene.
Denne boken bør ikke være den første man leser som turist i Roma. Den egner seg best for dem som allerede har sett hovedattraksjonene, og som ønsker å studere detaljene nærmere, for dem som ønsker å sitte i ro på et torv eller på en uterestaurant ved siden av en fontene, som man så kan studere nærmere.
Jeg har bare en innvending, og det er at boken er for tung for en vanlig håndveske. Ta den i en liten ryggsekk, og bruk den som håndbok på reisen. Og skulle ikke en tur til Roma stå på dagsordenen, er dette den perfekte «coffee table book» for den som har vært der tidligere.
