J. Haffner svarer H. Gjessing:

Jeg er imponert av det arbeidet Legeforeningen og en rekke andre aktører har gjort med Nasjonal kjernejournal og i den pågående prosess etter Stortingsmeldingen «Èn innbygger - én journal».

Men kjernejournalen er ikke det arbeidsdokumentet vi leger trenger. Som Arnesen og Larsen skriver i sin artikkel om kjernejournal (1), er den en samling av opplysninger som kan gi helsepersonell viktige opplysninger om pasienten på steder der han/hun ikke har noen journal.

Målsetningene i «Én innbygger - én journal» er meget ambisiøse, og dekker nesten all dokumentasjon om pasienten. Det er vanskelig å vurdere en prosess man ikke har deltatt i, men det er mitt inntrykk at arbeidet til nå stort sett har bestått i å vurdere hvordan man kan få flest mulige opplysninger om pasienten inn i journalen, både medisinske og administrative, og hvordan moderne informasjonsteknologi best kan brukes. Ressursbruken til registreringene, og hva som skjer med journalen som arbeidsverktøy later til å ha fått liten oppmerksomhet.

Legeforeningen har ikke vært i førersetet, og var faktisk ikke engang representert i Styringsgruppen den første tiden. Men den viktigste oppgaven journalen har, er å sikre best mulig pasientbehandling, og der er det vi leger som har hovedrollen. Så vidt jeg vet arbeider Legeforeningen nå med å sørge for at det kliniske primærformålet med journalen får prioritet og blir førende, ikke journaluttrekk til kontroll, styring, rapportering, DRG finansiering, kvalitetsarbeid og forskning. Det er utmerket!

Arbeidet med journalen har i hovedsak vært ivaretatt av foreningens IT-utvalg, som har størst kompetanse i IT, men trolig også størst entusiasme for bruken av den teknologien. Jeg tror fortsatt det ville være nyttig å ha et utvalg eller underutvalg som kan vurdere hva hvert enkelt forslag vil bety for journalen som arbeidsverktøy. Medlemmene av det utvalget bør ha dobbelterfaring i bruk av journalen både som leger og pasienter, de behøver ikke ha spesialkompetanse i IT, siden de skal representere brukerne. Vi foreslo på Legeforeningens landsstyremøte i fjor at pensjonerte leger skulle trekkes inn i arbeidet fordi de stort sett har mer tid til rådighet enn leger i fullt arbeid.

Jeg mener fortsatt at det er behov for redigering og oppsummering, men inntil det kan gjennomføres ønsker jeg meg et førstebilde på skjermen når en pasient hentes opp, hvor det i tillegg til navn og fødselsdato også står aktuell diagnose og behandling (med tid for start), og prøver og undersøkelser siden forrige konsultasjon. Da kan man straks fokusere på pasienten.

Litteratur

1) Arnesen EN, Larsen BA. Kritisk informasjon i kjernejournal. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1927 – 8