Fisher, Jack C.
Silicone on trial
Breast implants and the politics of risk. 330 s. The Sager Group LLC, 2015. Pris USD 25
ISBN 978-0-9862679-2-5
Den 30. juli 1991 var det agurktid i nyhetsbildet i Midtvesten, USA. Da var det at lokale fjernsynsstasjoner fikk et tips om at folk fra det føderale Food and Drug Administration (FDA) planla å konfiskere et parti brystimplantater fra et lagerhus i St. Paul. Ganske riktig, de kom, og de tok med seg 50 kartonger – under bred mediedekning.
Denne beslagleggelsen var en del av et større felttog mot brystimplantater av silikon. Og hva skjedde? Befolkningen ble oppskremt av skjulte farer ved silikon, som hadde vært i bruk i brystimplantater i 25 år. Pasienter som ventet på implantasjon, ble særlig forvirret, blant annet fordi så få snakket om alle dem som allerede hadde fått implantater – var ikke også de i fare? Så var det hæren av jurister som slo til med erstatningssaker, og bedriftene som fikk problemer av samme grunn. Det tok over 20 år før silikonimplantatene kunne godkjennes og det hele var over.
Forfatteren er professor emeritus i kirurgi fra University of California, San Diego. Han var sjef for avdelingen for plastisk og rekonstruktiv kirurgi før han trakk seg tilbake, tok fatt på et historiestudium som førte frem til en mastergrad i USAs politiske og økonomiske historie, og begynte som forfatter. Fishers faglige bakgrunn var således meget solid da han valgte silikonimplantatsaken som tema for en bok som også handler om noe mer generelt.
FDA har en betydelig formell og juridisk makt gjennom sine omfattende godkjenningsordninger. Det gjelder et meget bredt spektrum av stoffer, produkter og prosedyrer. I hvilken grad kan man være sikker på at de ofte meget vidtrekkende avgjørelsene virkelig er basert på den best tilgjengelige kunnskap? At det ikke er innblandet motiver som er hentet fra andre verdigrunnlag enn det vitenskapelige? Politiske motiver? Økonomiske motiver? Er det kanskje maktglede, regelrytteri og inkompetanse som råder? Eller bygger FDA på råd fra fagfolk som er blitt så engasjerte og smalsporede at de oppfatter ethvert motargument som et bevis på at de har rett?
Her er det at historikeren Fisher kommer til syne i sin veldokumenterte tekst. Han beskriver flere parallelle saker, dels fra langt tilbake i tiden, som da Coca Cola kom i tilsvarende hardt vær i årene like etter 1900, da offentlig produktovervåking var nytt, og kontrollinstitusjoner bygde opp sin maktposisjon. Fishers resonnementer har gyldighet for kontrollorganer i sin alminnelighet, og for problemene som oppstår når tolkning av vitenskapelig kunnskap blir til jus.
Og hva er egentlig en risiko? Boken ender med en ytterst relevant diskusjon av forholdet mellom helserisiko og politikk. Oppfatningen av fare har en betydelig kulturell komponent.
Selv om historien om brystimplantatene er spennende nok, er det kanskje forfatterens generelle samfunnsanalyse som gir internasjonale lesere størst utbytte. Boken anbefales!
