Askvik, Lise
Helsesviket
Brev fra helsevesenet. 221 s. Oslo: Aschehoug, 2015. Pris NOK 299
ISBN 978-82-03-29530-0
Journalist og programleder Lise Askviks profilerte helsepolitiske engasjement springer ut av personlige pasienterfaringer. Disse erfaringene vekket hennes journalistiske instinkter. Da hun begynte å spørre og grave, ble hun forundret over frykten og tilbakeholdenheten hun møtte. Etter hvert forsto hun hvilken omfattende risiko det medfører for medarbeidere i helsevesenet å stå frem med kritikk av systemet. Systemet reduserer historiene fra virkeligheten til sekundære måltall som legges til grunn for ledelsens beslutninger. Da blir det lett for ledelsen å ignorere variasjonene og kompleksiteten i de situasjonene helsearbeiderne skal mestre.
Som journalist vet Askvik hvordan historier fra virkeligheten kan fortelle oss mer om hvordan systemene fungerer enn tolkninger av aggregerte måltall. Derfor har hun i Helsesviket valgt å presentere en serie vitnesbyrd fra forskjellige fagfolk som reflekterer over sine erfaringer på sine respektive lokale arenaer i helsevesenet.
Lise Askvik ba bidragsyterne formulere sine vitnesbyrd som personlige brev. Brevene er oppriktige og dyptfølte. Det er stor spennvidde i erfaringene og refleksjonene som meddeles. Vi får betroelser fra både nyutdannede og profilerte nestorer. I alle vitnesbyrdene vibrerer den samme indignerte harmen. De faglige holdningene og verdiene som motiverer en helsearbeider, korresponderer gjerne med personlig livssyn og ledemotiv. Derfor kan konflikten mellom faglige hensyn og hensynet til systemet bli en dyp sjelelig utfordring for folk i helsevesenet. Noen av brevskriverne forteller om vedvarende skyldfølelse, og hvordan det virker demoraliserende og utmattende ikke å få anledning til å leve opp til de idealene og standardene som motiverer dem. Andre uttrykker sorg og fortvilelse over hvordan faglige standarder og fremragende fagmiljøer forvitrer.
Harmen retter seg mot systemet, mot den industrielle forretningslogikken i systemet, og mot virkningene av denne fremmedgjørende tenkningen. Dette er massivt – og tungt å bære alene. Derfor er disse samvittighetsfulle vitnesbyrdene viktige og verdifulle.
I sine egne tekster kritiserer Askvik informasjonsgrunnlaget og de politiske prosessene som ledet frem til dagens system. Helsesviket etterlater inntrykket av et system som er blitt seg selv nok. Faglig og etisk begrunnet kritikk tolkes som illojalitet og møtes med mistenkeliggjøring og trusler om utestenging. Begrepet «fryktkultur» er i ferd med å feste seg. Lise Askviks bok henvender seg til folkestyret og allmennheten som eier, medarbeidere, pasienter og pårørende, og krever at vi tar inn over oss hvor dyp og omfattende tillitskrisen i helsevesenet er.
