Fiske, Alan Page
Rai, Tage Shakti
Virtuous violence
Hurting and killing to create, sustain, end, and honor social relationships. 357 s, tab, ill. Cambridge: Cambridge University Press, 2014. Pris GBP 17
ISBN 978-1-107-45891-8
Hvordan motiveres bruk av vold og tortur? Hva er det som får ellers gode og omsorgsfulle mennesker til å skade og drepe andre og seg selv? Og hvorfor er det ofte folk vi kjenner som volden rettes mot? Det er vanlig å tenke at dette er et uttrykk for vår «dyriske» natur som bryter igjennom, at bruk av vold er en manifestasjon av en iboende ondskap.
Forfatterne har kommet frem til den motsatte oppfatning. Når mennesker skader og dreper noen, gjør de det fordi de føler at bruk av vold og tortur er nødvendig og riktig. Volden er moralsk motivert. Det handler om å gjenopprette og vedlikeholde sosiale relasjoner slik som de bør være ut fra voldsutøverens kultur og oppfatning. Motivene for bruk av vold springer ofte ut fra at det er en sosial relasjon mellom utøver og offer, en relasjon som det er nødvendig å forsvare når den er truet, eventuelt gjennom grusomme handlinger, og ofte med eget liv som innsats.
Den største delen av boken viser resultater av forfatternes egne studier. De har systematisk samlet inn eksempler på menneskers voldelige atferd rundt om i verden over lange tidsperioder. Det er ikke lystelig lesning. Eksempler er voldtekt og gruppevoldtekt, etnisk vold, religiøst begrunnet grusomhet, bruk av «rensende» ild, aztekernes hjerteekstirpasjoner, Tudor-dynastiets og japanernes straffemetoder, vold mot barn osv. Det er overraskende å se at lord Nelson var en så brutal person. Han sparte ikke på pisking og henging.
For at terrorhandlinger skal ha moralsk mening blir det feil å dehumanisere ofrene. For voldsbrukerne er det nødvendig at ofrene er fullt ut i stand til å føle smerte, ydmykelse, redsel og dødsangst. I slike tilfeller er ikke terroristene disengasjert – de er moralsk engasjert. Og ofrene er ikke dehumanisert, men humanisert. Voldsbrukerne vil ofte se sine motstandere som fullt ut menneskelige. Etter forfatternes teori er det derfor de fortjener å bli utsatt for uhyrlige handlinger.
Hvorfor forlanger det religiøse overhodet i de aller fleste religioner at mennesker skal drepe? Hvor får profetene denne ideen fra? Svaret er rimelig nok at religiøse ledere og deres følgere projiserer sine egne moralske motiver og følelser på gudene. Mennesker forestiller seg at gudene har de samme følelser som de selv erfarer. Så hver profetisk åpenbaring eller religiøs tekst som forlanger voldsbruk, er uttrykk for menneskers egne moralske motiver. Guds moral blir en modell for menneskets moral og motiverer tilsvarende voldsbruk.
Det er ikke lett å forstå fullt ut hvordan de oppgitte voldseksemplene i denne boken understøtter forfatternes «Virtuous violence theory». I mange tilfeller virker den mangelfull. Men uansett må det være av betydning å analysere årsaker til menneskers brutalitet. Ved å studere denne siden av menneskelig atferd kan man håpe å få kunnskaper om det fenomenet som vanligvis kalles ufattelig grusomhet. Det kan kanskje bidra til å forebygge de verste utskeielsene i fremtiden.
