Jeg takker for ernæringsfysiolog Gards veldokumenterte og velformulerte støtte til min bekymringsmelding. Det varmer når man får støtte i en sak hvor man offentlig har gått i mot både politiske og faglige myndigheter. Jeg deler fullt ut hennes forbauselse over at «så mange høyt utdannende folk – både ledelsen på Folkehelseinstituttet, ansatte i Landbruks- og matdepartementet, politikere med flere» velger taushet framfor handling. Selvfølgelig vet vi at disse myndighetene har nedsatt flere komiteer for å vurdere noe som egentlig er forbudt ved norsk lov, nemlig antibiotika som tilsats til dyrefor. Konklusjonene synes gitte, kunne vi begge bare avvente løsningene.
Problemet er bare at i mellomtiden vokser problemene med spredning av multiresistente bakterier både i miljø og befolkning, og dermed også økt infeksjonsfare. Jeg deler Gards bekymring om at dette i særlig grad vil ramme både de mest sårbare og uskyldige i samfunnet og legestanden. Men uansett hvem som rammes er problemet for alvorlig til at løsningen kan overlates til fremtiden. Skal problemet løses raskt, tror jeg at det er helt nødvendig med en fortsatt massemedial oppmerksomhet, slik at salg av infiserte kyllingprodukter fortsetter å minske. Det vil raskere enn noen komiteutredning kunne føre til endringer i norsk broilerproduksjon slik som skissert i innlegget til Gard. Jeg er overbevist om at Mattilsynet vil følge nøye med i denne overgangsperioden, slik at ikke infiserte kyllingprodukter blir blandet inn i andre kjøttvarer.
Egentlig tror jeg at både produsenter og vi forbrukere har en felles målsetting: Norske kyllingprodukter skal være av høy kvalitet og ikke inneholde hverken antibiotika eller multiresistente bakterier. Det kalles mattrygghet. Kylling er faktisk talt godt.
