Bedrer fedmekirurgi leveutsiktene hos pasienter med diabetes og alvorlig fedme? En statistisk modell tyder på det.
Fedme gir økt risiko for diabetes, og de to tilstandene er nær knyttet til hverandre. Fedmekirurgi kan gi mange ønskede metabolske endringer hos diabetespasienter, men påvirker det leveutsiktene? I en nylig publisert studie er levetiden til diabetespasienter som har gjennomgått fedmekirurgi estimert gjennom en statistisk modell for utarbeiding av levetidsprognoser (1).
I modellen ble effekten av fedmekirurgi og ingen kirurgisk behandling sammenliknet. Den bygger på data fra nesten 160 000 pasienter med fedme og diabetes, hvorav 4 185 hadde gjennomgått fedmekirurgi. En «gjennomsnittlig» kvinne på 45 år med diabetes og en kroppsmasseindeks på 45 kg/m² fikk estimert en levetid på 38,4 år med kirurgi og 31,7 år uten. Ved sensitivitetsanalyser fant man at den økte levetiden etter kirurgi minket med økende kroppsmasseindeks og at ved en kroppsmasseindeks > 62 kg/m² vil ikke-kirurgisk behandling gi flere leveår.
– Det er godt dokumentert at mennesker med diabetes og fedme lever kortere enn normalvektige uten diabetes, sier Jøran Hjelmesæth, som er leder ved Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitetet i Oslo. – Det er plausibelt at vektreduksjon kan redusere dødeligheten, men ingen randomiserte, kontrollerte studier har bekreftet dette, sier han.
– Modellen analysen er basert på, har mange feilkilder, og studien må oppfattes som hypotesegenererende, understreker han. – Kontrollgruppen fikk ingen spesifikk vektreduserende behandling, noe som kan ha gitt en betydelig overestimering av effekten. Resultatene forutsetter dessuten en varig god effekt av vekttap etter gastrisk bypass, men man tar ikke hensyn til mulige senbivirkninger, slik som tarmslyng, lavt blodsukkernivå, psykiske lidelser, selvmord, ulykker, beintap, vitaminmangel og mineralmangel.
