E Kringlens anmeldelse av boka «Den bipolare veien til balanse» i Tidsskriftet nr. 16 2013 er til forveksling lik en epikrise (1). Han nærmer seg ikke den unike og poetiske teksten med den ydmykhet en kan forvente seg og håpe på, men skriver at boka inneholder en blanding overfladiske biografiske skildringer og usammenhengende avsnitt. Han har tydeligvis ikke forstått stress/sårbarhetsmodellen.

I Inger Emilie Nitters bok leser jeg mellom linjene at hun må være en høysensitiv person. Med åpne sanser finner hun trøst og glede i naturen. Interessant og viktig er hennes skildring av innleggelsene i psykiatrien. Hun er en varsler. Jeg tolker bokas budskap til at psykiske symptomer ikke er sykdom, men reaksjoner på kulturelle «feil» og belastninger som de høysensitive sender ut sine «varselskrik» om gjennom å være de som reagerer først.

Litteratur

1. Kringlen E. Det svingende sinn. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1744