Helse i ungdomstiden og senere trygdeytelser – HUNT-studien

Deltakere

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er en stor helseundersøkelse som omfatter befolkningen i Nord-Trøndelag fylke (12). I 1995 – 97 ble alle elever på ungdoms- og videregående skole i fylket invitert til å delta i Ung-HUNT 1-undersøkelsen (12). Til sammen fylte 8 949 ungdommer ut spørreskjema (90 % av de inviterte) og 8 408 (85 % av de inviterte) ble undersøkt i skoletiden av en sykepleier som blant annet målte vekt og høyde. Data på deltakerne i Ung-HUNT 1 kunne ved hjelp av fødselsnummeret kobles til ulike nasjonale registre som forvaltes av Statistisk sentralbyrå. Foreldre og søsken (de med samme biologiske mor) ble identifisert i Familieregisteret, og utdanningsdata ble innhentet i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Informasjon om demografi og trygdeforhold for perioden 1998 – 2008 ble innhentet i forløpsdatabasen FD-Trygd. Mer detaljert informasjon om datasamlinger finnes på www.ssb.no/mikrodata. Vi ekskluderte 47 personer i studien grunnet uførestønad før 20 år (n = 18), død før 20 år (n = 10), migrering før 20 år (n = 11), født etter 1983 (n = 4) eller inkonsistens mellom alder og utdanningsnivå (n = 4). Studien er godkjent av regional etisk komité (REK Midt, referanse 2010/1527-5), inkludert koblingen med de ulike registrene. Det ble innhentet skriftlig samtykke fra alle deltakere og foreldresamtykke for ungdom under 16 år.

Mål på ungdomshelse

Opplysninger om ungdommenes selvrapporterte helse ble innhentet fra spørreskjemaet i Ung-HUNT 1. Vi valgte helsevariabler som vi anså relevante i forhold til forskningsspørsmålet, som var mest mulig spesifikke, som kunne belyse både objektive og subjektive dimensjoner av helse og sykdom og som primært kunne være en mulig (medvirkende) årsak til arbeidsuførhet. Vi valgte derfor å begrense informasjon om helseatferd til BMI og røyking, som i litteraturen er assosiert med arbeidsuførhet hos voksne (men som vanskelig kan anses som årsaken hos unge voksne). Helsevariablene ble brukt til å definere åtte ulike «helseproblemer» basert på tidligere benyttede og mer etablerte definisjoner der slike fantes, og ellers ved kategorier som er beskrevet under og mer i detalj andre steder (5, 6).

Vi definerte det som somatisk sykdom der en lege hadde gitt ungdommen diagnosen astma, diabetes, migrene eller epilepsi eller vedkommende hadde hatt annen sykdom med varighet over tre måneder (ja/nei spørsmål for hver av sykdommene), og variabelen ble todelt i «ingen somatisk sykdom» og «en eller flere somatiske sykdommer».

Somatiske symptomer ble målt ved åtte selvrapporterte symptomer (hodepine, nakke- og skuldersmerter, ledd- og muskelsmerter, magesmerter, kvalme, treg mage, diaré/magesyke, hjertebank). Tilstedeværelse av ett symptom ble definert ved «ofte» eller «av og til» å ha vært til plage i løpet av de siste 12 månedene, i motsetning til «sjelden» eller «aldri». Antall symptomer ble også summert (skala 0 – 8) og deretter todelt i «ingen eller ett symptom» (to nederste tertiler) og «to eller flere symptomer» (øverste tertil).

Angst- og depresjonssymptomer ble målt med SCL-5, som er en validert kortversjon av Hopkins Symptom Checklist bestående av fem spørsmål med fire svaralternativer og skåring på en skala 1 – 4 (13). Ungdommene ble bedt om å angi hvor mye plaget de hadde vært de siste 14 dagene av å føle seg redd/engstelig, anspent/urolig, nedfor/trist, av håpløshet ved tanke på fremtiden og av å bekymre seg for mye (fra 1 «ikke plaget» til 4 «veldig plaget»). Vi beregnet en gjennomsnittlig SCL-5-skår, og etter validerte anbefalinger (13) ble en skår over 2 definert som «høyt nivå» av angst- og depresjonssymptomer, mens en skår på 2 eller under ble definert som «lavt nivå».

Søvnproblemer ble målt med spørsmålet «Har du i løpet av den siste måneden hatt vanskelig for å sovne inn?» og de fire svaralternativene ble slått sammen til «nesten hver natt/ofte» versus «av og til/aldri».

Konsentrasjonsproblemer ble definert som «ofte» eller «svært ofte» å ha vanskelig for å konsentrere seg i timen (nå eller tidligere) – i motsetning til «aldri» eller «en gang iblant».

Selvrapportert helse ble målt ved spørsmålet «Hvordan er helsa di nå?», og de fire svaralternativene ble slått sammen til «god/svært god» versus «dårlig/ikke helt god» (14).

Høyde og vekt ble målt av sykepleiere og etter en standard protokoll. BMI ble regnet ut og klassifisert som overvekt (tilsvarende BMI 25 – 30 hos voksne) og fedme (tilsvarende BMI over 30 hos voksne) i forhold til alder, slik det er anbefalt av The International Obesity Task Force (15).

Røykere ble identifisert med svaret «Ja» på spørsmålet «Har du prøvd å røyke?» kombinert med svarene «Ja, jeg røyker daglig» eller «Ja, jeg røyker av og til, men ikke daglig» på spørsmålet «Røyker du selv?». Ikke-røykere ble definert som «aldri røykt» eller «har sluttet å røyke» (16).

Antall helseproblemer (skala 0 – 8) ble summert for dem som hadde svart på alle de ovennevnte helsevariablene som et mål på den akkumulerte helsebyrden.

Langvarige sykdomsbaserte trygdeytelser

Langvarige sykdomsbaserte trygdeytelser (langtidsytelser) ble målt som sykmelding i minst 180 dager i et kalenderår, rehabiliterings- og attføringspenger, eller midlertidig og varig uførestønad. Disse opplysningene ble hentet fra FD-Trygd i perioden fra 1998 (året etter at Ung-HUNT 1 ble avsluttet) til og med 2008, som var den siste komplette årgangen med tilgjengelige data for alle de ovennevnte trygdeytelsene på det tidspunktet da dataene ble utlevert (2010 – 11). Langtidsytelser ble definert som minimum én gang med langvarige sykdomsbaserte ytelser i et kalenderår i den perioden hver enkelt deltaker var 20 – 29 år.

Konfunderende variabler

Vi benyttet kausale diagrammer til å identifisere mulig konfunderende faktorer (17). Opplysninger om kjønn, alder, skolenivå og familiesammensetning ble hentet fra spørreskjema i Ung-HUNT 1, mens opplysninger om mors utdanning ble hentet fra Nasjonal utdanningsbase (NUDB) og registrert når deltakeren var 16 år. Familiesammensetning ble definert ved «tradisjonell familie» (bo sammen med biologisk far og mor) eller ikke. Mors utdanningsnivå ble delt i tre kategorier: grunnskole, videregående skole og høyskole/universitet.

Mange konfunderende faktorer kan være vanskelige å identifisere og å måle, det gjelder ikke minst for ungdommers oppvekstmiljø og familie som man vil anta kan være en felles årsak (konfunderende faktor) til både helseproblemer og arbeidsuførhet. En sammenlikning av søsken vil automatisk ta høyde for alle de faktorene som søsken deler, som f.eks. foreldrenes sykdom, oppdragerstil, bosted osv. (18). Søsken ble definert som de med samme biologiske mor (samme referansenummer på mor).

Statistikk

Hovedanalyser. Assosiasjonen mellom hver av de åtte utvalgte variablene for helse i Ung-HUNT 1 og langtidsytelser i alderen 20 – 29 år ble undersøkt med logistiske regresjonsanalyser justert for kjønn, alder, oppfølgingstid (modell 1) og i tillegg også mors utdanningsnivå og familiens sammensetning (modell 2). I hver analyse inkluderte vi alle med komplette data, slik at det totale antallet varierte noe mellom analysene. Sammenhengen mellom antall helseproblemer (den akkumulerte helsebyrden) og senere langtidsytelser ble studert i en egen analyse stratifisert på kjønn og justert for alder, oppfølgingstid, mors utdanning og familiesammensetning.

Tilleggsanalyser. Vi utførte også analyser med noen av helsevariablene i flere kategorier (antall sykdommer, type somatisk tilstand, antall symptomer, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, selvrapportert helse) og som kontinuerlige variabler (SCL-5, BMI, antall helseproblemer/akkumulerte helsebyrde) justert for alder, kjønn, oppfølgingstid, mors utdanning og familiens sammensetning. I tillegg undersøkte vi sammenhengen mellom helsevariablene og sykdomsbaserte ytelser oppdelt i de ulike typene langtidsytelser (sykepenger, attføring/rehabilitering og uføretrygd). Ved hjelp av multinomisk logistisk regresjon ble hver av de tre gruppene med ytelsesmottakere (hvert individ kun registrert med én type ytelse, rangert uføretrygd > attføring/rehabilitering > sykepenger) sammenliknet med gruppen som ikke mottok ytelser, i analyser justert for alder, kjønn, oppfølgingstid, mors utdanning og familiesammensetning.

Interaksjonanalyser. I form av test for statistisk interaksjon i analysene undersøkte vi om sammenhengen mellom helsevariablene og senere langtidsytelser var ulik for gutter og jenter, for dem i ungdomsskole i forhold til dem i videregående skole og for dem med lavt utdannede mødre i forhold til dem med høyt utdannede mødre. Sammenhengen ble også undersøkt med kjønnsstratifiserte analyser (se supplement).

Søskenanalyser. Med betinget logistisk regresjonsanalyse studerte vi sammenhengen mellom ungdommenes helse og langtidsytelser innad i søskengrupper. I disse analysene bruker man informasjon fra søsken med ulikt utfall (her ulik trygdestatus) og sammenlikner grad av eksponering (ungdomshelse) innad i søskengruppene. Hensikten med slike søskenanalyser er å kontrollere for alle observerte og ikke-observerte familiefaktorer som søsken deler, slik at man får justert for konfundering på familienivå. Disse analysene ble også justert for kjønn, alder, oppfølgingstid og familiesammensetning.

Effektmål. Alle analyser ble utført i STATA 13.1 (StataCorp LP). Resultatene fra regresjonsanalysene er i hovedsak presentert med risikodifferanse. Risikodifferanse (RD) uttrykker forskjeller i absolutt risiko (i prosentpoeng) mellom (to) grupper og er estimert fra logistiske regresjonsanalyser med alle kovariatene holdt på gjennomsnittet. Resultatene fra søskenanalysene og de multinomiske regresjonsanalysene er presentert med oddsratio og relativ risiko (relative effektmål). Alle estimatene er presentert med 95 % konfidensintervaller (KI).

Hovedanalyser

Vi fant statistisk signifikant sammenheng mellom helseproblemer målt i ungdomstiden og senere mottak av langtidsytelser i alderen 20 – 29 år. Tabell 3 og e-tabell 4 viser den estimerte økningen i risiko (risikodifferanse, RD) for langtidsytelser for hver av de åtte utvalgte helsevariablene i to kategorier (tre for BMI). Risikodifferansene for de ulike helseproblemene var 4 – 10 prosentpoeng etter justering for alder, kjønn og oppfølgingstid (modell 1) og ble kun lett redusert ved ytterligere justering for mors utdanning og familiesammensetning i modell 2. Figur 1 viser hvordan risikoen for langtidsytelser i alderen 20 – 29 år økte med det totale antallet rapporterte helseproblemer (akkumulert helsebyrde) for gutter og jenter.

Tilleggsanalyser

I analyser der vi benyttet en finere inndeling av helsevariablene var det en klar dose-respons-effekt: Jo mer symptomtrykk eller høyere sykdomsrapportering, dess høyere risiko for langvarige trygdeytelser (e-tab 5). Resultater fra analysene på sammenhengen mellom helseproblemer og de ulike gruppene av sykdomsbaserte ytelser er presentert i e-tabell 6. Disse analysene viste statistisk signifikant sammenheng mellom alle helsevariablene og mottak av rehabilitering/attføringsytelser. Det samme gjaldt for uføretrygd, med unntak av somatiske symptomer, søvnvansker og røyking. For langvarig sykmelding var sammenhengene noe svakere, men til stede for flere av helsevariablene. Unntakene var angst- og depresjonssymptomer, søvnvansker, konsentrasjonsproblemer og fedme.

Interaksjonsanalyser

Guttene i kohorten hadde om lag fem prosentpoeng lavere risiko for å motta langvarige sykdomsbaserte trygdeytelser i alderen 20 – 29 år enn jentene (RD – 4,9, 95 % KI – 6,3 til – 3,4). Det var små forskjeller i sammenhengene mellom helsefaktorene og langtidsytelser mellom kjønnene (p-verdi for statistisk interaksjon mellom hver enkelt helsevariabel og kjønn > 0,05). Resultater fra kjønnsstratifiserte analyser er presentert i e-tabell 2 og 4. Vi fant ingen statistisk interaksjon mellom helsevariablene og mors utdanningsnivå eller skolenivå/alder ved Ung-HUNT 1.

Søskenanalyser

Ungdommer som rapporterte flere helseproblemer totalt sett enn sine søsken mottok i større grad sykdomsbaserte langtidsytelser (OR 1,2, 95 % KI 1,0 – 1,4 per økning med én på en skala 0 – 8) sammenliknet med søsknene. På samme måte hadde ungdommer som rapporterte dårlig helse, en statistisk signifikant økt risiko for mottak av sykdomsbaserte langtidsytelser sammenliknet med sine søsken som rapporterte god helse (OR 2,1, 95 % KI 1,3 – 3,4), og ungdommer som røykte hadde økt risiko sammenliknet med sine ikke-røykende søsken (OR 1,7, 95 % KI 1,1 – 2,6) (e-tab 7).