En ny studie fra Brasil viser sammenheng mellom amming og intelligens, utdanningsnivå og inntekt i voksen alder.
Illustrasjonsfoto: Philippe Lissac/Scanpix
Kohortstudien omfattet 3 493 voksne som deltok i en studie som nyfødte og småbarn i perioden 1982 – 84. Man registrerte den gang hvor lenge de ble ammet, og ved hvilken alder annen føde enn morsmelk ble introdusert.
Ved oppfølging ved 30-årsalder gjennomgikk deltakerne en intelligenstest og svarte på spørsmål om høyeste fullførte utdanning og hva inntekten deres var den foregående måneden. De som ble ammet i minst 12 måneder, oppnådde i gjennomsnitt 3,76 poeng mer i IQ-testen (95 % KI 2,20 – 5,33) enn de som ble ammet i en måned eller mindre. Deltakerne som ble ammet i minst 12 måneder, hadde i gjennomsnitt 0,91 år lenger utdanning og høyere inntekt enn de som ble ammet i en måned eller mindre. Forskjellen i intelligens ble beregnet å forklare 72 % av forskjellen mellom gruppene i inntekt.
– Dette er ikke en randomisert studie, og dermed kan vi ikke utelukke at effekten på intelligens og inntekt kan ha andre årsaker. Imidlertid var det små sosioøkonomiske ulikheter i amming i denne kohorten, sier Anne Bærug ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming.
– Funnet samsvarer med en stor randomisert studie fra Hviterussland der økt amming var forbundet med høyere verbal intelligens (2). I en studie fra Storbritannia, der man fulgte to store kohorter, var amming assosiert med økt sosial mobilitet ved 30-årsalder(3). Amming er kun én av mange faktorer som kan virke inn på kognitiv utvikling, sier Bærug.
