Rasmus Bakken (27) så Mads Gilbert på TV og bestemte seg for å bli lege. Nå vil medisinstudentenes leder jobbe for en mindre puggebasert utdanning.
Leger for fremtiden: Nmf-leder Rasmus Bakken ønsker seg et medisinstudium som er mindre spesialisert og der det gis større plass til myke ferdigheter og kritisk tenkning. Foto: Thomas Barstad Eckhoff
Julen 2008 satt Rasmus Bakken hjemme i stuen hos foreldrene sine på Skjetten og så Mads Gilbert og Erik Fosse i hvite frakker med stetoskop rundt halsen rapportere fra Gazastripen. Da han var liten, ville han bli arkeolog. Nå visste han at han ville bli lege.
– Skildringene fra Gaza gjorde inntrykk på meg. Å se hva de to nordmennene bidro med av livsviktig hjelp var veldig inspirerende, sier lederen for Norsk medisinstudentforening (Nmf).
Til våren fullfører han medisinstudiet i Bergen.
– Medisin er akademisk og kunnskapsbasert, samtidig som det handler om mennesker. Det er meningsfullt detektivarbeid.
– Detektivarbeid?
– Ingen pasienter er som i lærebøkene. Det er noe av det jeg synes er så spennende med å være lege: Å finne ut hva som egentlig foregår i pasientens kropp.
Synligere og tydeligere
Bakken har hatt en rekke verv i Nmf siden 2009, blant annet som internasjonalt ansvarlig. Og siden januar har han altså vært foreningens øverste leder.
– Jeg har ambisjoner om å gjøre foreningen synligere og tydeligere. Jeg vil jobbe for at vi får gjennomslag for våre saker og at vi klarer å påvirke beslutningstakerne. Som leder vil jeg gjøre det enkelt for medlemmene å engasjere seg.
– Hvilke saker er viktige for deg?
– Det er vanskelig å peke på enkeltsaker for Nmf for vi jobber veldig bredt. Men viktige saker for oss er blant annet en god turnusordning, ryddige arbeidsforhold og en grunnutdanning som gir den nødvendige kompetansen for fremtidige leger.
Tar man en titt på Bakkens CV vil man se at «vervshistorikk» fyller en hel A4-side.
– Det er gøy med tillitsverv og jeg har brukt mye tid på det. Det har vært en hobby for meg.
– Hvor mange verv har du egentlig hatt?
– Nei, det vet jeg ikke. Det startet på ungdomsskolen i elevrådet, og så har jeg engasjert meg forskjellige plasser etter det. Blant annet i Norsk Folkehjelp, SV, i borettslaget, studentparlamentet og de siste årene i Nmf. Jeg har kanskje vært innom 10 – 15 organisasjoner og organ?
Vekk fra puggeskolen
Medisinstudiet skal legge grunnlaget for at morgendagens leger skal lykkes, understreker Rasmus Bakken. Gode leger for fremtiden, i et system og fag i rask endring.
– Grunnstudiet må være bygget opp slik at det gir et godt fundament for arbeidslivet – at man faktisk lærer seg legekunsten. Da er vi nødt til å gå bort fra puggeskolen.
Studentlederen mener dagens grunnutdanning forskutterer spesialistløpet.
– Man må legge mer vekt på de medisinske hestene, selv om sebraene er mer interessante for underviserne. I takt med at det er blitt flere spesialiteter og subspesialiteter er det mange faggrupper som ønsker enda mer tid til sitt fag. Dette fører til veldig spesialiserte temaer på bekostning av de store linjene.
Han fortsetter:
– Når en begynner revisjon av studieplanene er alle enige om å tenke nytt, men så ender man opp med at endringene blir små fordi alle ønsker mer tid til sitt fag, uten vilje til å fire på kravene.
Bakken etterlyser en større anerkjennelse av at legekunsten er mer enn bare ren fagkunnskap og at de myke ferdighetene må bli mer prioritert.
– Kommunikasjon, pedagogikk og evnen til å samarbeide med annet helsepersonell er utrolig viktig. Dette er kunnskap man trenger uansett spesialitet.
Tøffere prioriteringer
Bakken forbereder seg på å møte et helsevesen der riktige prioriteringer blir stadig viktigere. Han skisserer opp konflikten mellom stadig nye behandlingsmuligheter og større forventninger hos pasientene – mens kapasiteten og budsjettene i helsevesenet ikke nødvendigvis vil øke i samme takt.
– Ny teknologi gir nye muligheter for behandling, men ressursene vil være knappe. Som lege har man en dobbeltrolle: Man skal både gi den enkelte pasient best mulig behandling, men også ta hensyn til den helhetlige folkehelsen. Nye og kostbare behandlingsalternativ gir ikke sjeldent svært beskjedne forbedringer i pasientens livskvalitet eller forventede levetid, og da er det vanskelig å prioritere disse framfor andre pasienter med større forventet utbytte av rimeligere behandling.
– Hvor ser du deg selv om ti år?
– Jeg vet ennå ikke hva slags lege jeg kommer til å bli. Men det å reise ut med Leger uten grenser er noe jeg fortsatt har veldig lyst til.
