Gilbert, Mads
Natt i Gaza
189 s, ill. Oslo: Kagge Forlag, 2014. Pris NOK 399
ISBN 978-82-489-1606-2
Tenk deg 51 dagers sammenhengende bombing av 1,7 millioner innbyggere innesperret på et areal mindre enn Oslo kommune, med mer enn 11 000 skadede og 2 000 drepte. Gaza sommeren 2014 var slik. Når ordet Gaza nevnes, er det stor sannsynlighet for at man assosierer ordene bombing, blokade og Mads Gilbert. Få har med så stor innlevelse og engasjement klart å dokumentere de lidelsene krigene i Gaza har påført sivilbefolkningen som vår legekollega Gilbert. Ingen skal heller være i tvil om at han har tatt stilling i konflikten og at hensikten med denne boken og mye av hans øvrige engasjement, er å fortelle om de helsemessige konsekvensene av både krigen forrige sommer og Israels blokade og håndtering av palestinerne og de okkuperte områdene.
Det er lett å enes med forfatteren i at «Medisinen skal være et fredfullt våpen mot undertrykking og urett». Mange leger har gjennom historien gjort det samme, men få klarer å gjøre dette like effektivt og kraftfullt som Mads Gilbert. Han har en sjelden formuleringsevne for å få frem sitt budskap. Dette irriterer nok mange av hans meningsmotstandere, ikke minst fordi han med en tilsynelatende utømmelig energi, kombinert med ungdommelig fremtoning og karismatisk kraft, helt siden 1981 har fremmet sitt budskap om hvordan sivile må betale prisen i Palestina-konflikten.
I motsetning til nøkterne beskrivelser i vitenskapelige publikasjoner fra krigssoner er dette en personlig og dramatisk fortelling om forfatterens reise og opplevelser fra dagliglivet på Shifa-sykehuset sist sommer. Beretningen er lagt opp med korte kapitler fra de 15 døgnene Gilbert var i Gaza. Dette fungerer godt, selv om det til tider kanskje bikker litt over med formuleringer som «Ambulansenes sirener uler sin kollektive, dissonante klagesang».
I tillegg til de personlige tekstene er det også en rekke offisielle faktaopplysninger. Sist diskuteres metoden, og familie, kolleger og hjelpere takkes. Mange forfattere glemmer dette, men ikke Gilbert.
Fotografering av pasienter i behandlingssituasjoner er et følsomt tema, jf. de strenge reglene som gjelder her hjemme. At sykehusledelsen og helseministeriet i Gaza støtter alle midler for å få ut budskapet er ikke underlig. Vi ville ønsket det samme. Hensikten er jo å dokumentere de menneskelige lidelsene, og da er det nødvendig å ta nærbilder av mennesker i en nødsituasjon. De mange bildene taler således nesten for seg selv, gjør boken spennende og er nesten like viktige som teksten.
Boken er rimelig, og når det for hver bok som selges, går 20 kroner til et sårt tiltrengt proteseverksted på Gaza-stripen, er det nok en grunn til å kjøpe den.
Sivile betaler prisen for krigens grusomheter, noe som gjør boken høyst aktuell. Dessverre.
