Så er vi i gang igjen med medieomtaler av stormannsgale kirurger med ambisjoner om å ommøblere hoder og kropper (1). Det er ikke første gang. For noen år siden brakte avisene nyheten om at den amerikanske nevrokirurgen Robert White (1926 – 2010) hadde transplantert et apehode fra en kropp til en annen. «Jeg vet ikke om jeg vil kalle det hodetransplantasjon eller kroppstransplantasjon», uttalte nevrobiologen Steven Rose den gangen. «Uansett er dette et medisinsk og teknologisk blindspor», sa han (2).
Øystein B. Tandberg skal ha ros for å ta tak i det (eneste) interessante aspektet ved tøvet – nemlig hva vi kaller det. Skal det Ikaros-liknende transplantasjonsprosjektet kalles hode- eller kroppstransplantasjon? På engelsk finner man igjen samme problem, både «head transplant» og «body transplant» er i bruk. Jeg er enig med Tandberg i at det tross alt er kroppen som transplanteres, ikke hodet – altså kroppstransplantasjon.
Saken er komplisert. Riktignok er bevisstheten utvilsomt og sannsynligvis entydig knyttet til hjernen. Det er likevel ikke slik at det finnes ett bevissthetssenter i hjernen. Faktisk er ingen riktig sikre på hvor bevisstheten egentlig sitter – eller for den saks skyld nøyaktig hva bevissthet egentlig er. Nettverksmoduler knyttet til hjernestammen er med stor sannsynlighet involverte, men også andre hjerneavsnitt er kandidater. Uttrykket «bevissthetssenteret» bør derfor utgå eller erstattes. Det er holdepunkter for at både selvet og bevisstheten i større eller mindre grad er knyttet til kroppsopplevelsen, ikke bare hjernen (engelsk: embodied). Nevrobiologen Antonio Damasio anbefales for en nærmere redegjørelse for dette.
