Podolsky, Scott H.
The antibiotic era
Reform, resistance, and the pursuit of a rational therapeutics. 309 s, ill. Baltimore, MD: Johns Hopkins University Press, 2015. Pris USD 35
ISBN 978-1-4214-1593-2
Økende antibiotikaresistens har ført til stor bekymring for en «post-antibiotisk» æra der infeksjonssykdommer igjen vil være en alvorlig trussel for folkehelsen. Ukritisk og feilaktig bruk av antibiotika er en vesentlig årsak til denne utviklingen. Scott Podolskys The antibiotic era forteller en spennende historie om kampen mellom legemiddelindustri, legemiddelmyndigheter og faglige pionerer som ønsket å definere rammene for en rasjonell bruk av de nye mirakelmedisinene.
Penicillin var det viktigste antibiotikum i andre halvdel av 1940-årene, men på grunn av det amerikanske militærets kontroll over penicillinproduksjonen under krigen hadde legemiddelindustrien ikke patentrettigheter og derfor liten interesse av å promotere salget. Det ble tvert imot fokusert på å utvikle alternativer, og få år senere hadde bredspektrede antibiotika som tetracykliner, kloramfenikol og erytromycin overtatt det meste av markedet.
Fra et nordisk perspektiv er det forbløffende å lese om hvilke markedsføringsteknikker som ble tatt i bruk, og hvilken tøylesløs bruk av antibiotika som ble etablert i disse årene. Infeksjonsmedisin som egen medisinsk spesialitet var i sin begynnelse, og fagmiljøer ledet av Maxwell Finland og Harry Dowling gikk i bresjen for å definere det de kalte rasjonell antibiotikabruk. I løpet av 1950-årene ble denne striden sentral for rollen til U.S. Food and Drug Administration (FDA) ved godkjenning av nye medikamenter. Tidligere var det kun krav om at nye legemidler skulle være trygge for forbrukeren, det var intet krav til dokumentasjon av effekt. Dette ble endret ved inngangen til 1960-årene og ledet frem til etablering av det randomiserte kliniske forsøket som gullstandard.
For antibiotikafeltet hadde det stor betydning at en rekke kombinasjonspreparater ble avregistrert for å hindre markedsføring av legemidler som kunne inneholde flere typer antibiotika, antipyretika og antihistaminer i samme formulering. Til tross for denne seieren var det imidlertid blitt etablert en kultur for ukritisk bruk av antibiotika som vi fortsatt ikke har fått bukt med.
Boken er lettlest og oppdelt i fem kapitler med enkelte illustrasjoner. Som lege skriver Podolsky med stor innsikt i den medisinske kulturen, men han er samtidig faghistoriker slik at stoffet diskuteres i en bred samfunnsmessig kontekst med tallrike referanser og et fyldig noteapparat. Hovedinnvendingen er at boken i overveiende grad fokuserer på utviklingen i USA, men den vil likevel være av stor interesse for alle som er interessert i antibiotika og legemiddelterapi generelt.
