I artikkelen «Kartlegging av funksjon ved kronisk utmattelsessyndrom» konkluderer forfatterne med følgende: «Vi anbefaler å bruke spørreskjemaene FSS (Fatigue Severity scale) og WSAS (Work and social adjustment scale) både for diagnostikk og oppfølging av pasienter med kronisk utmattelsessyndrom. Med disse to skjemaene kan vi klinisk kartlegge energisvikt og funksjonstap, som utgjør hovedkriteriet for diagnosen» (1). Dette mener jeg er en meget problematisk konklusjon, som det ikke er dekning for i artikkelen.

Artikkelen refererer data om sammenligninger mellom pasienter med kronisk tretthetssyndrom og friske kontrollpersoner. Pasientgruppen er diagnostisert av den kliniske enheten der to av forfatterne arbeider. Tretthet og trettbarhet er et vanlig symptom ved mange kroniske sykdomstilstander. FSS ble utviklet og testet på pasienter med multippel sklerose og systemisk lupus erythematosus. Andre pasientgrupper skårer også høyt på FSS, for eksempel er alvorlig depresjon forbundet med meget høy FSS-skår (2). Videre indikerer studier av sykdomsgrupper som multippel sklerose, HIV/aids og hjerneslag at de to første spørsmålene i FSS har mindre god relasjon til funksjonstap (3). Det synes imidlertid som at syv-spørsmålsversjonen av FSS kan anvendes til å følge utviklingen av konsekvenser av tretthet hos den enkelte pasient.

WSAS ble testet med hensyn på validitet og reliabilitet på pasienter med depresjon og tvangslidelse (obsessive-compulsive disorder) (4). WSAS er blant annet benyttet i studier av alvorlig depresjon (5) og til evaluering av behandlingseffekt av kognitiv atferdsterapi for irritabel tarm-syndrom. Nyland og medarbeidere presenterer intet som dokumenterer at FSS eller WSAS kan anvendes i diagnostikk.

For øvrig synes jeg det er påfallende at leger som hevder at kronisk tretthetssyndrom er en sykdom, anvender fysiologiske begreper som «energisvikt» om symptomer som «sliten og uopplagt ». Forfatterne har oversatt «chronic fatigue syndrome» til kronisk utmattelsessyndrom, ikke kronisk tretthetssyndrom. Innen muskelfysiologi skiller man mellom «fatigue» og «exhaustion». Man bør vurdere om bruk av det dramatiserende begrepet utmattelse kan bidra til å skape forventninger om dårlig prognose og verstefallstenkning hos pasienter og pårørende, noe som kan forverre prognosen.

Litteratur

1. Nyland H, Næss H, Nyland M. Kartlegging av funksjon ved kronisk utmattelsessyndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1540 – 1

2. Ferentinos P, Kontaxakis V, Havaki-Kontaxaki B et al. Psychometric evaluation of the Fatigue Severity Scale in patients with major depression. Qual Life Res. 2011;20:457-465.

3. Johansson S, Kottorp A, Lee KA et al. Can the Fatigue severity scale 7-item version be used across different patient populations as a generic fatigue measure - a comparative study using a Rasch model approach. Health Quality Life Outcomes, 2014; 12-24

4. Mundt JC, Marks IM, Shear MK et al. The work and social adjustment scale: a simple measure of impairment in functioning. Br J Psychiatry, 180:461-464.

5. Lin CH, Lu MJ, Wong J et al. Comparison of physician-rating and self-rating scales for patients with major depressive disorder. J Clin Pyschopharmacol., 2014; 34: 716-721.