Det er lett å være enig i at vi bør unngå å bruke ord som virker «sterkt stigmatiserende og diskriminerende». Men bør vi følge våre amerikanske kollegers eksempel og skifte ut «fet(e)» med «fedme» eller skrive «personer med sykelig overvekt» i stedet for «sykelig overvektige personer»? Vi spurte Språkrådet og fikk svar fra seniorrådgiver Dag F. Simonsen.
Språkrådets vurdering
Språkrådet får ofte spørsmål om såkalt sensitive ord, og vi har formulert vårt syn i dokumentet Sensitive ord (1). Vi mener det er svært viktig å ta hensyn til mottakeren når en velger ord – tenke seg om og vise folkeskikk – og vil oppfordre alle til dette. Derimot bør en ikke prøve å sette visse ord og uttrykk på svarteliste og si at de ikke må brukes. Språkbrukerne må ha frihet til å velge mellom ord med ulik stilverdi og ulik valør, og det er gjerne måten et ord brukes på, mer enn ordet selv, som kan virke krenkende.
Når det gjelder spørsmålet du stiller, er vi glade for at tidsskriftet deres er opptatt av å ha en god og inkluderende tone overfor leserne samtidig som dere holder en høy språklig og faglig standard. Men vi vil ikke komme med noen anbefaling av å skifte ut «fet(e)» med «fedme» eller gå over fra å skrive om «sykelig overvektige personer» til å bruke «personer med sykelig overvekt». Vi skal begrunne dette.
Vi er kjent med at noen mener det er en avgjørende forskjell på å bruke «sykelig overvektige personer» og å bruke «personer med sykelig overvekt». Ifølge dem skulle en adjektivisk uttrykksmåte («sykelig overvektig») stemple et menneske som bare sykelig overvektig («hele sannheten»), mens et preposisjonsuttrykk («med sykelig overvekt») ikke gjør det samme. En slik hypotese har dårlig grunnlag i generell syntaks og semantikk. Valget mellom adjektiv og preposisjonsuttrykk dreier seg først og fremst om muligheten for å variere ordlegging og setningsbygning når en skriver eller snakker.
Ord er ikke bare bærere av betydning i snever forstand («denotasjon»), men også av valører («konnotasjoner»), slik det er pekt på i Sensitive ord (1). Visse betegnelser er klart nedsettende, kanskje fordi de er ment slik, som «drukkenbolt» og «fleskeberg», mens det vil være delte meninger om mange andre, for eksempel «alkoholiker» og «fet». En bør ikke dra dette for langt. At et ord som «funksjonshemmet» skulle virke diskriminerende, stigmatiserende eller støtende, tror vi ligger fjernt fra alminnelig språkfølelse, og vi tillater oss også å tvile på at funksjonshemmede flest oppfatter det slik.
Det er også vanskelig å se at «sykelig overvektig» og «med sykelig overvekt» eller «fet» og «med fedme» i lengden skulle kunne beholde markant ulike konnotasjoner i alminnelig språkbruk. Og forresten vil det være mulig å uttrykke seg både nøytralt, positivt-støttende og negativt-stigmatiserende enten en bruker adjektiver eller preposisjonsuttrykk om en først ønsker å oppnå det ene eller andre.
Disse eksemplene illustrerer etter vårt syn godt hvorfor det er svært vanskelig å formulere prinsipper for ikke-stigmatiserende språkbruk ved hjelp av generelle grammatiske kategorier og prinsipper.
Konklusjon
Vi er innstilt på å følge Språkrådets råd, men vi vil gjerne høre lesernes mening.
