Studier har vist at både lav og høy maternell alder er assosiert med økt risiko for uheldige konsekvenser for barnet. I en ny kohortstudie er denne sammenhengen undersøkt for lavinntektsland.
Illustrasjonsfoto: Corbis/Scanpix
Tidligere studier, de fleste fra høyinntektsland, har funnet at ung maternell alder er assosiert med økt risiko for for tidlig fødsel, intrauterin vekstretardasjon, spedbarnsdødelighet, underernæring og at barnet får lavere utdanning, mens høy maternell alder er assosiert med økt antall dødfødsler, for tidlig fødsel, intrauterin vekstretardasjon og kromosomavvik.
I en prospektiv studie, som nylig ble publisert i The Lancet Global Health, har man undersøkt betydningen av mors alder i lav- og mellominntektsland (1). Materialet omfatter om lag 20 000 mødre fra Brasil, Guatemala, India, Filippinene og Sør-Afrika, rekruttert i perioden 1969 – 89. Ung maternell alder (≤ 19 år) var assosiert med økt risiko for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel, vekstavvik ved toårskontrollen (under normalen på vekstkurven) og avbrutt videre skolegang for barnet sammenliknet med 20 – 24 år gamle mødre. Høy maternell alder (≥ 35 år) var assosiert med økt risiko for for tidlig fødsel, men mindre vekstavvik ved toårskontrollen og mindre frafall fra videre skolegang sammenliknet med 20 – 24 år gamle mødre.
Forskerne konkluderer med at barn av unge mødre i lav- og mellominntektsland er uheldigere stilt ved fødsel og i forhold til ernæring og skolegang. De anbefaler at innsatsen økes for å forebygge graviditet i ung alder og at unge mødre bør få hjelp til å forbedre barnas ernæring og utdanning.