Andersen, Bjørg Marit
Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus
Del 1 – Mikrobiologi og smittevern. 415 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2014. Pris NOK 749
ISBN 978-82-450-1681-9
Formålet med utgivelsen er å være en oppslagsbok for oppdatering av kunnskap innen mikrobiologi og smittevern – beregnet på ulike grupper helsepersonell, andre som arbeider med smittevern, og folk flest.
Forfatteren omtaler først lover, forskrifter og veiledere samt forekomst, kostnader og dødelighet av sykehusinfeksjoner. Størstedelen omhandler ulike smittestoffer og deres forekomst, sykdom, smitteveier og smittevern. Prosedyrer og retningslinjer i praktisk arbeid i sykehus skal omtales i del 2.
Boken er omfattende og har rikelig med referanser. Den er illustrert med tabeller og figurer, i hovedsak hentet fra publikasjoner fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, men også fra andre land. For noen smittestoffer, f.eks. MRSA, refereres tallrike rapporter om epidemiologi og smitteverntiltak av mulig betydning, men uten at det trekkes klare konklusjoner. Andre sykdommer som spiller liten eller ingen rolle når det gjelder hygiene og smittevern i sykehus, f.eks. parasittinfeksjoner og syfilis, får uforholdsmessig stor plass.
Anbefalinger og tiltak mot smitte er dårlig systematisert. Ved for eksempel blodsmitte ved hiv, hepatitt B (HBV) og hepatitt C (HCV) vil de fleste av tiltakene være de samme, og de gjentas i varierende grad under omtale av de ulike agensene.
Forfatteren har avvikende standpunkter til mange anbefalinger fra helsemyndighetene. Hun anbefaler mer omfattende tiltak både når det gjelder isolering, antibiotikabehandling, desinfeksjon og kontroll blant annet ved influensa, MRSA, Clostridium difficile, tetanus, botulisme, miltbrann og etter flåttbitt. Det er uheldig med råd om tiltak som sterkt avviker fra offisielle anbefalinger, og som øker bruken av desinfeksjonsmidler og antibiotika. Hun benytter også anledningen til å polemisere mot noen av disse og refererer til tallrike egne artikler og innlegg, men med begrenset referanse til andres meninger og funn.
Smitteverntiltak må stå i forhold til konsekvenser. Maksimal sikkerhet mot smittespredning kan gi store kostnader og gjøre adekvat diagnostikk og behandling vanskelig eller umulig. Slike avveininger er grunnlag for de anbefalinger helsemyndighetene gjennom Folkehelseinstituttet gir. Disse er tilgjengelige gjennom Smittevernveilederen som ligger på nett, og som kontinuerlig oppdateres.
Definisjoner er lite stringente og tilfeldige, og forfatteren overfører ukritisk data fra utenlandske undersøkelser til norske forhold, f. eks. ved kalkulering av ekstra liggedøgn og kostnader. Jeg savner en strammere redigering av stoffet.
De tallrike referansene og beskrivelsene av smitteepisoder og utbrudd kan være til nytte ved vurdering av aktuelle problemer og gi bedre forståelse av grunnlaget for anbefalinger som gis i Smittevernveilederen. Boken kan derfor være et supplement til denne, men ikke erstatte den.
