Serck-Hanssen, Fin
Borgersen, Morten
Våre stemmer HIV: 30 år i Norge
192 s, ill. Oslo: Forlaget Press, 2015. Pris NOK 349
ISBN 978-82-7547-740-6
De første pasientene med alvorlig immunsvikt ble meldt i USA i 1981 og i Norge to år etter; hiv har altså vært med oss i over 30 år. Det anslås at nærmere 80 millioner mennesker er blitt hivsmittet og ca. 40 millioner er døde av hivrelaterte sykdommer. Gjennombruddet for effektiv behandling kom i 1996 og har medført at de fleste med tilgang til moderne medisiner nå kan forvente normal livslengde. Likevel er hivpositive fortsatt en stigmatisert pasientgruppe som ofte opplever ensomhet og isolasjon så vel som smittefrykt og uvitenhet fra omgivelsene.
Boken portretterer og beskriver historien til et bredt utvalg mennesker med tilknytning til hivproblematikken i disse 30 årene; hivpositive, deres familier og sentrale personer fra hjelpeapparatet. Som det fremkommer i innledningen skrevet av initiativtakere til prosjektet, Ole Rysstad, overlege ved Sørlandet sykehus og Kim Fangen, styreleder i Nye Pluss – Hivpositives landsforening, er intensjonen til forfatterne å øke forståelsen for hivpositives livssituasjon og å gi en helsepolitisk vekker.
Vi får presentert 31 personlige historier illustrert med bilder av den enkelte bidragsyter. Språket er lettlest, personlig og direkte, ofte i intervjuform. Den enkelte beskriver sin historie fra diagnose frem til i dag. Her presenteres alle grupper, noe som viser hvor heterogene hivpasienter er: heterofil, homofil, ung og gammel, den etnisk norske som ikke trodde hun kunne bli smittet, den unge jenta født med hiv, rusmisbrukeren, asylsøkeren med krigstraume, men også dem som ikke nådde å få behandling.
Målgruppen er alle typer helsepersonell og studenter, men også andre med interesse for hivpositives livssituasjon. Allmennleger uten spesiell kjennskap til hiv vil kunne ha god nytte av boken for å forstå sine pasienters bakgrunn og reaksjoner bedre. Spesialister som jobber med hiv vil nok kjenne igjen tilsvarende historier fra egne pasienter, men også her vil det være nyttig å lese pasientenes egne opplevelser av hvordan det er å leve med hivdiagnosen.
Enkelte utsagn kan diskuteres i forhold til medisinsk korrekthet. Hivpasienten som føler seg frisk og lever med et avklart forhold til sin sykdom kommer også litt lite til orde. Men leseren får uansett et bredt og godt innblikk i den personlige opplevelsen av hivsykdommen. Boken beskriver en reise gjennom 30 år med hiv i samfunnet samtidig som den påpeker noen av de utfordringene vi fortsatt står overfor i hivomsorgen i dag, ikke minst globalt og i en tid hvor mange banker på Norges dør. Sett i lys av dette er den nyttig og tidsriktig lesing for mange grupper.
