Sykehus med liberal transfusjonspraksis under operasjon har høyere dødelighetsrater de første 30 dagene etter inngrepet.
Illustrasjonsfoto: DPA/NTB scanpix
Rundt 48 000 pasienter ble inkludert i en retrospektiv observasjonsstudie der sammenhengen mellom transfusjon ved operasjon og postoperative komplikasjoner ble undersøkt (1). Pasientene som ble transfundert, hadde høyere risiko for infeksjoner og andre komplikasjoner. De hadde også en høyere absolutt risiko for død (3,6 %).
Risikoen for postoperativt hjerteinfarkt var imidlertid lavere for pasientene som ble transfundert, sammenliknet med dem som ikke ble transfundert. Sykehus med liberal transfusjonspraksis hadde høyere mortalitetsrate målt 30 dager postoperativt.
– Den største svakheten ved denne studien er at det er en observasjonsstudie, sier Aurora Espinosa, overlege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, St. Olavs hospital.
– I analysene ble det kontrollert for forskjeller mellom gruppene i alder, komorbiditet, helsetilstand målt med ASA-skår og preoperativt blodtap. Likevel er det slik at det vanligvis er de dårligste pasientene som blir transfundert. Om den økte dødeligheten skyldes transfusjonen eller pasientens underliggende tilstand, er det derfor vanskelig å si noe om, mener Espinosa.
– Det var stor variasjon i transfusjonspraksis blant de 52 sykehusene som var med i studien. De aller fleste transfusjonene ble likevel gitt innenfor internasjonalt aksepterte hemoglobingrenser, dvs. ved 7 – 9 g/100 ml. Mindre sykehus hadde mest liberal transfusjonspraksis. Det kan kanskje forklares med at større sykehus har høyere kirurgisk kompetanse og dermed mindre transfusjonsbehov. Det er uansett viktig å innføre tiltak for å optimalisere blodforbruket, sier Espinosa.
