I sin kommentar skriver Daniel Bieniek følgende:
"Hvor mye vet vi egentlig om kostholdet via evolusjonen? Evolusjon har foregått over utrolig lang tid i ulike befolkninger, som igjen hadde forskjellige forutsetninger. Jeg mener det er en feilslutning å tro at vi mennesker har vært tilpasset et spesifikt miljø eller en selektiv kost."
Det er korrekt at vi mennesker ikke er tilpasset ett spesifikt miljø eller én spesifikk type kosthold, men ingen fagfolk eller godt beleste lekfolk hevder heller noe annet.
Forskning avdekker jevnlig hva ulike befolkninger eller individer har spist i ulike tidsepoker og i ulike geografiske områder i fortiden. Dette er relativt fragmentariske data, og hovedtyngden av innsikt om hva vi som art anses å være best tilpasset gjennom evolusjonsprosessen, kommer fra studier av nålevende jegere og sankere. Hva slike mennesker spiser eller har spist, omtales ofte som "steinalderkost".
Selv om det ikke finnes én selektiv kost for mennesket som art, er det like fullt legitimt å snakke om "steinalderkost" i entall, der man tenker seg fellesnevnere ved de ulike typer kosthold tradisjonelle folkegrupper har livnært seg på ved jakt, fangst og sanking i forskjellige tidsepoker ulike steder på kloden: Kostholdet har bestått av 1) varierende sammensetning av kjøtt/fett fra store og små dyr, fugl, fisk, egg, urter, grønnsaker, frukter, bær, sopp, insekter og spiselig mat fra strandsoner. Den nøyaktige sammensetningen har variert og har vært avhengig av lokal tilgjengelighet og kulturelle tradisjoner. Kostholdet har 2) stort sett inneholdt mer fett (hvis tilgjengelig), noen ganger mer protein og som regel mye mindre karbohydrat enn dagens vestlige kosthold. Karbohydratene var dessuten mindre tilgjengelige enn fra dagens høyglykemiske matvarer (hvitt brød, sukker, kaker, søtsaker, brus).
En sentral hypotese er at mennesket som art er best genetisk tilpasset mat fra ovennevnte matvaregrupper (også mat som er kultivert) og den sammensetningen av fett, protein og karbohydrat som er typisk for fellesnevneren for ulike typer steinalderkosthold. I hvilken grad mennesket som art, eventuelt ulike undergrupper, over tid tåler et høyt inntak av matvaregrupper som først ble en del av kostholdet med innføring av jordbruk, slik som kornprodukter, melk- og melkeprodukter (særlig fra kyr), hvitt sukker og industrielt bearbeidet mat, er et empirisk spørsmål.
Omkring alle disse problemstillingene foregår det mye forskning, og selv om det er faglig uenighet om mange problemstillinger, underbygger stadig mer forskning at kosthold som likner på "steinalderkosholdet" hva gjelder innhold av matvaregrupper og/eller sammensetning av makronæringsstoffer, er gunstige for helsa. Videre underbygger stadig mer forskning at ekstreme avvik fra "steinalderkosthold", for eksempel i form av høyt og vedvarende inntak av hvitt sukker og "raske" karbohydrater, på generell basis er skadelig, selv om det synes å være individuell variasjon i hvilken grad enkeltindivider tåler slike avvik.