Email: jannike.reymert@ntebb.no
Bakklandet legekontor
Livsstilsmisjonæren
09.10.2015
Berit Nordstrand er intervjuet i Tidsskriftet nr. 18 2015 (1). Hun gir helhetlige, gode kostråd, og hun promoterer en kost med mye plantemat og fullkorn. Dette er bra. Men jeg er uenig i at man skal hente mer pensum fra ernæringsterapeuter, som blant annet læren om at vi ikke er evolusjonstilpasset moderne landbruksprodukter, inn i ernæringsfysiologens utdanning. Meg bekjent neglisjerer ernæringsterapeuter ofte fullkorn på bakgrunn av at vi ikke er tilpasset dette. At vi er 99,995% genetisk like våre forfedre behøver ikke å bety så mye, det er genomet som er av betydning. Mutasjon i laktase er et eksempel. Hva som defineres som mat for mennesker, beror på den kjemiske sammensetning og matens mikrobielle trygghet, ikke hva vi spiste før i tiden.
Hvor mye vet vi egentlig om kostholdet via evolusjonen? Evolusjon har foregått over utrolig lang tid i ulike befolkninger, som igjen hadde forskjellige forutsetninger. Jeg mener det er en feilslutning å tro at vi mennesker har vært tilpasset et spesifikt miljø eller en selektiv kost. Nordstrand har selv postulert og lagt fram påstander som går mot grunnleggende agronomi. Et eksempel er påstander om at kunstgjødsel er en årsak til å gi «forringet ernæringsmessig kvalitet» (2) og at urkorn er sunnere enn moderne sorter, noe litteraturen ikke gir støtte til (3). Både natur- og kunstgjødsel trengs for plantevekst. Økt vekst gir økt organisk materiale med høyere mikrobiologisk aktivitet som resultat. Dette er ikke begrenset til en selektiv driftsform. Det er typen frøsort som er mest potent til å gi variasjoner, deretter andre miljøfaktorer som jordsmonn, eventuell bruk av plantevernmidler og type gjødsel (4). Samlet finner man ikke signifikante forskjeller mellom driftsformer, som senest oppsummert av Vitenskapskomitéen for Mattrygghet i fjor (5). Det er snedig å snakke om korns ernæringskvalitet uten å nevne HEALTHGRAIN-prosjektet, som kvantifiserte innholdet av flere forskjellige frøsorter i den hensikt å forstå hvilke komponenter i fullkorn som ser ut til å gi positive helseeffekter (6).
Berit Nordstrand kan ikke hevde å besitte en fasit for hva mennesker skal spise begrunnet ut fra evolusjon, og jeg synes hun utviser dårlig forståelse når det gjelder pensum i ernæringsstudier. Nordstrand har nylig blitt kritisert av ernæringsmiljøet for flere av sine påstander (7).
Litteratur
1) Reymert J. Livsstilsmisjonæren. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1638 – 40
2) Nordstrand B. Hvorfor grove korn? http://beritnordstrand.no/hvorfor-grovkorn/ (9.10.15)
3) Shewry PR, HeyaS. Do “ancient” wheat species differ from modern bread wheat in their contents of bioactive components? Journal of Cereal Science 2015;65: 236-243
4) Shewry PR, Hawkesford MJ, Piironen V et al. Natural Variation in Grain Composition of Wheat and Related Cereals. J. Agric. Food Chem 2013; 61: 8295-8303
5) Vitenskapskomiteen for Mattrygghet. Sammenligning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon. 30.04.14. http://vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6500&Main_6177=6500:0:31,2296&Content_6500=6187:2070363::0:6712:1:::0:0 (9.10.15)
6) van der Kamp JW. THE HEALTHGRAIN PROJECT and whole grain products. http://wholegrainscouncil.org/files/EUHealthGrainvanderKamp.pdf (9.10.15)
7) Bjørnstad S, Holm AH. Ernæringseksperter reagerer på kostholdutsagn: - Jeg trodde Nordstrand var lege, hvordan kan hun stå inne for slike påstander? Side 2, 24.07.15. http://www.side2.no/helse/ernringseksperter-reagerer-pa-kostholdutsagn---jeg-trodde-nordstrand-var-lege-hvordan-kan-hun-sta-inne-for-slike-pastander/3422812184.html (9.10.15)
21.10.2015
Berit Nordstrand skal ha honnør for å sette kosthold på dagsorden, sist i intervjuet i Tidsskriftet nr. 18/2015 (1). De fleste vil kunne skrive under på mange av rådene hennes. Hun har også rett i at kostholdsråd bør være kunnskapsbaserte. Dessverre kommer Nordstrand selv med ganske mange påstander i forskjellige fora som neppe er kunnskapsbaserte, og det gjør at budskapet hennes blir vanskelig å fordøye. Her er noen eksempler:
"Sukker er gift for kroppen"(2) og "raffinert sukker er ikke bra for helsen"(3).
Dette er en underlig påstand. Sukker inneholder glukose. Glukose sirkulerer i blodbanen til oss alle, og komplekse karbohydrater brytes ned til bl.a. glukose. Det er lett å være enig i at sukker ikke er spesielt sunt i store mengder, da det gir mye energi, men lite næring. Derimot er en generell påstand om at «sukker er gift» for drøy. Og når hun anbefaler bl.a. rårørsukker i stedet, blir jeg forvirret. Kommer ikke sukker fra sukkerrør? Hvorfor er raffinert sukker giftig mens råvaren er bra? Muligens inneholder sukker fra sukkerrør noen flere mineraler og vitaminer, men igjen er inndelingen "giftig!" (raffinert sukker) og "sunt!" (sukker fra sukkerrør) ganske underlig. Det samme resonnementet kan føres for honning, som absolutt inneholder sukker.
"Moderne korn inneholder unaturlig supergluten og superstivelse"(2) og "glutenintolerante kan spise gamle kornsorter"(4).
Begrepene "supergluten" og "superstivelse" er ikke et begrep ernæringsforskere bruker. Nyere kornsorter inneholder kanskje mer gluten enn noen av de eldre sortene, men å kalle dem unaturlige, når de er krysset fram på helt naturlig vis gjennom mange år, er en meget drøy påstand. Forslaget om at glutenintolerante kan spise gamle kornsorter er bekymringsverdig. Mange forstår ikke forskjellen på cøliaki og glutenintoleranse (som også er et tvilsomt begrep). Vi risikerer i verste fall at folk med cøliaki begynner å spise glutenholdig mat. Selv små mengder gluten er skadelig for cøliakere. Her kan vi med rette snakke om gift!
"Koksalt bør byttes til mineralsalt som havsalt, maldonsalt, Himalayasalt" (2).
Himalayasalt er et overpriset motesalt som bl.a. promoteres av meget tvilsomme alternative butikker(5). Saltet tillegges nærmest magiske egenskaper, og påstås å inneholde "alle jordens 84 grunnstoffer". Innholdet påstås å ¨samsvare med innholdet i cellene våre". Man trenger ikke være kjemiker eller biolog for å vite at dette er vås, og jeg regner med at Nordstrand ikke skriver under på disse påstandene. Men ved å anbefale dette produktet, gir hun legitimitet til de mest useriøse delene av alternativbransjen. Himalayasalt inneholder for øvrig 98% NaCl, og kommer ikke fra Himalaya.
Berit Nordstrand gir mange gode råd, men argumentasjonen hennes er en salig blanding av vitenskap og kvasivitenskap og moderne kostholdsmyter, og i verste fall ren desinformasjon.
Litteratur
1. Reymert J. Berit Nordstrand: Livsstilsmisjonæren. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1638 – 40
2. Bjørnstad S. –Dropp sukker, pasta og moderne hvetemel. http://www.side2.no/helse/--dropp-sukker-pasta-og-moderne-hvetemel/3422811933.html (22.10.15)
3. Norstrand B. Hva er så galt med sukker? http://beritnordstrand.no/hva-er-sa-gaernt-med-sukker/ (22.10.15)
4. Norstrand B. Urkorn KAN. http://beritnordstrand.no/urkorn-kan/ (22.10.15)
5. http://www.altshop.no/1717-himalayasalt-5-kg-grovt-for-saltkvern-og-sole (22.10.15)
26.10.2015
Berit Nordstrand kommer med nedsettende kommentarer om en yrkesgruppe som har en lang universitetsutdannelse som kvalifiserer til autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Hennes egen utdannelse som lege inkluderer ingen tilsvarende spesialisering innen ernæring. "Rart å tenke på at jeg hadde studert i 6 år uten å lære noe om kosthold i behandling av sykdommer". (1) Likevel kaster hun seg over kosthold debatten som om hun sitter på enestående kunnskap på området. Undertegnede har studert ernæring på universiteter i USA i 7 år og har autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.
Hennes kommentarer om kliniske ernæringsfysiologer:
"De har lite kunnskap utover det rent ernæringsmessige og snakker veldig konkret om selve næringen, men forståelig nok ikke om biologi og medisin. Det er synd at deres utdanning har så lite søkelys på evolusjon, og jeg mener det bør endres mer i tråd med hva dagens ernæringsterapeuter lærer." (1)
Kliniske ernæringsfysiologer lærer mye om biologi, fysiologi, kjemi og biokjemi og kan bistå helsepersonell når komplekse ernæringsutfordringer oppstår. Vi lærer også om innvirkningen av ernæring på medisiner og omvendt. Hun har åpenbart ikke kunnskap om utdannelsesforløpet vi går gjennom.
Til sammenligning: Ernæringsterapeut er ikke en beskyttet tittel, så en hver kan kalle seg det. Det kan altså være hva som helst, fra en som har to helgekurs til en som har en deltidsutdannelse. Tunsberg medisinske skole, som har en rekke studieretninger i alternativ medisin, utdanner også ernæringsterapeuter. Det er et toårig deltidsstudium, dels nettbasert. På nettsidene kan man lese følgende: «Ernæringsterapien tar utgangspunkt i at sykdom er en ubalanse forårsaket av feil kosthold, mangel på næringsstoffer og en belastende livsstil». (2) På pensum står bl.a. ortomolekylær medisin, Ayurveda, homeopati, detox, kinesisk medisin, candidasyndromet og mineralterapi. Ja, de har noe undervisning om evolusjon, med bl.a. forelesere som er sterke tilhengere av “steinalderkost".
Det er en kortvarig fagskoleutdanning (ikke høyskole), med et pensum sterkt preget av uvitenskapelige teorier. Å sammenligne dette med universitetsutdannede kliniske ernæringsfysiologer er ikke så lite arrogant overfor en yrkesgruppe som er svært viktige samarbeidspartnere for helsepersonell.
"Mange leger erkjenner at de mangler kunnskap og verktøy på dette området". (1) Kanskje det er på tide at dr. Nordstrand også bør erkjenne at hun ikke har nok kunnskap til å spre de påstandene hun gjør?
Litteratur
1. Reymert J. Berit Nordstrand: Livsstilsmisjonæren. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1638 - 40
2) Tunsberg medisinske skole utdanningsforløp. http://www.tunmed.no/pages/studietilbud.asp?id=133 (26.10.2015)
28.10.2015
I sin kommentar skriver Daniel Bieniek følgende:
"Hvor mye vet vi egentlig om kostholdet via evolusjonen? Evolusjon har foregått over utrolig lang tid i ulike befolkninger, som igjen hadde forskjellige forutsetninger. Jeg mener det er en feilslutning å tro at vi mennesker har vært tilpasset et spesifikt miljø eller en selektiv kost."
Det er korrekt at vi mennesker ikke er tilpasset ett spesifikt miljø eller én spesifikk type kosthold, men ingen fagfolk eller godt beleste lekfolk hevder heller noe annet.
Forskning avdekker jevnlig hva ulike befolkninger eller individer har spist i ulike tidsepoker og i ulike geografiske områder i fortiden. Dette er relativt fragmentariske data, og hovedtyngden av innsikt om hva vi som art anses å være best tilpasset gjennom evolusjonsprosessen, kommer fra studier av nålevende jegere og sankere. Hva slike mennesker spiser eller har spist, omtales ofte som "steinalderkost".
Selv om det ikke finnes én selektiv kost for mennesket som art, er det like fullt legitimt å snakke om "steinalderkost" i entall, der man tenker seg fellesnevnere ved de ulike typer kosthold tradisjonelle folkegrupper har livnært seg på ved jakt, fangst og sanking i forskjellige tidsepoker ulike steder på kloden: Kostholdet har bestått av 1) varierende sammensetning av kjøtt/fett fra store og små dyr, fugl, fisk, egg, urter, grønnsaker, frukter, bær, sopp, insekter og spiselig mat fra strandsoner. Den nøyaktige sammensetningen har variert og har vært avhengig av lokal tilgjengelighet og kulturelle tradisjoner. Kostholdet har 2) stort sett inneholdt mer fett (hvis tilgjengelig), noen ganger mer protein og som regel mye mindre karbohydrat enn dagens vestlige kosthold. Karbohydratene var dessuten mindre tilgjengelige enn fra dagens høyglykemiske matvarer (hvitt brød, sukker, kaker, søtsaker, brus).
En sentral hypotese er at mennesket som art er best genetisk tilpasset mat fra ovennevnte matvaregrupper (også mat som er kultivert) og den sammensetningen av fett, protein og karbohydrat som er typisk for fellesnevneren for ulike typer steinalderkosthold. I hvilken grad mennesket som art, eventuelt ulike undergrupper, over tid tåler et høyt inntak av matvaregrupper som først ble en del av kostholdet med innføring av jordbruk, slik som kornprodukter, melk- og melkeprodukter (særlig fra kyr), hvitt sukker og industrielt bearbeidet mat, er et empirisk spørsmål.
Omkring alle disse problemstillingene foregår det mye forskning, og selv om det er faglig uenighet om mange problemstillinger, underbygger stadig mer forskning at kosthold som likner på "steinalderkosholdet" hva gjelder innhold av matvaregrupper og/eller sammensetning av makronæringsstoffer, er gunstige for helsa. Videre underbygger stadig mer forskning at ekstreme avvik fra "steinalderkosthold", for eksempel i form av høyt og vedvarende inntak av hvitt sukker og "raske" karbohydrater, på generell basis er skadelig, selv om det synes å være individuell variasjon i hvilken grad enkeltindivider tåler slike avvik.
29.10.2015
I kommentaren fra klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze nevnes utdanningen av ernæringsterapeuter og Tunsberg Medisinske Skole. Det ser ut til at han har blandet sammen informasjon fra flere studieretninger ved skolen. Det gir et helt feil inntrykk av den utdanningen vi gir ved skolen.
Utdanningen til ernæringsterapeut følger retningslinjene for utdanning av terapeuter fra Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon. Det betyr at det er en mye mer omfattende utdanning enn det Gordeladze beskriver.
Ernæringsutdanningen består av kostholdsveiledning og ernæringsterapi (med undervisinng på skolen og mye praksis). I tillegg må de ta grunnmedisin, fag innen vitenskapslære, etikk, kommunikasjon og samfunnslære, samt Naturmedisinsk grunnutdanning. Det betyr at utdanningen er 6 år på deltid, ikke 2 år som hevdet i kommentaren.
At utdanningen er preget av uvitenskapelige teorier stemmer ikke. Vi har en evolusjonær tilnærming til kostholdet, men uten å være dogmatiske i noen retning. Til det har forskjellige mennesker altfor ulike behov. Det viktigste er at vi spiser den maten hver enkelt har det bra med slik at vi unngår livsstilssykdommene i størst mulig grad.
Ernæringsterapi er en praktisk utdanning som bygger på tre viktige prinsipper som det trolig ikke er så stor uenighet om: en fordøyelse som virker, et stabilt blodsukker og næringsrik mat basert på ferske råvarer av god kvalitet. At det er noe uenighet om hvordan man løser dette er ikke overraskende, men det gjør nødvendigvis ikke tilnærmingen uvitenskapelig.
31.10.2015
Jens Veiersted mener ernæringsutdannelsen ved Tunsberg medisinske skole er mye lengre enn 2 års deltidsstudium, faktisk hele 6 års deltidsstudium. Da må kanskje informasjonen på skolens nettsider utformes litt mer nøyaktig.
Det som står, er at man må ha utdannelse som kostholdsveileder i tillegg. Dette er en nettbasert utdannelse på 12-15 måneder supplert med et par frivillige samlinger. Studiet avsluttes med 4 timers hjemmeeksamen. Da kan man si at en ferdig ernæringsterapeut har en tre års deltidsutdannelse. Det er veldig langt fra den 5-årige universitetsutdannelsen som ernæringsfysiologer har.
Videre står det: "For å kunne bli medlem i en terapeutorganisasjon er det OGSÅ (min uth.) krav om kunnskaper i anatomi, fysiologi og patologi." Jeg tror Veiersted vet like godt som jeg at det ikke er alle alternative behandlere som tar seg bryet med å ta disse fagene for å bli medlemmer i en organisasjon. I innledningen til informasjonen om ernæringsterapistudiet står det at det bare er kostholdsveileder som er obligatorisk.
Han hevder videre: "At utdanningen er preget av uvitenskapelige teorier stemmer ikke". Da vil jeg gjerne få forklart den vitenskapelige dokumentasjonen for følgende temaer: detox, candidasyndrom (jeg regner med det er det som menes med "candida" på fagplanen), ayurveda, ortomolekylær medisin. Det står ikke på fagplanen, men to av underviserne har det som hovedtema: "ortomolekylær mental helse" og "ortomolekylær funksjonell medisin".
Det undervises også om syre og base. Hvis dette er i betydningen "surt og basisk kosthold" som skal regulere pH, er det uvitenskapelig.
Når det gjelder utdannelsen som kostholdsveileder, er et av temaene "sette sammen et renseprogram for tarm, lever og nyre". Dette er uvitenskapelig vås.
Som Thomas Gordeladze skriver, er ikke Tunsberg medisinske skole en høyskole. Hvis undervisningen og fagplanen virkelig var så solid og vitenskapelig, ville skolen fått NOKUT-godkjenning som høyskole. Det har den ikke fått, og det er godt, siden den tilbyr "fagutdanninger" som f. eks kopping, soneterapi, biopati og detox.
Kommentarer