Jeg registrerer at Kristin Borg er enig i at man ikke er sin sykdom. Mht. bruken av adjektiv har jeg i min tekst naturligvis ingen steder oppfordret til at man «krampaktig» bør forsøke å unngå enhver adjektivbruk. Kristin Borg nevner også det selvfølgelige faktum at adjektiv og substantiv har «ulike funksjoner i setningen». Et adjektiv er jo definisjonsmessig et ord som betegner, karakteriserer eller beskriver den personen (det substantivet) adjektivet knyttes til.

Hun skriver videre at et «adjektiv ikke er mer nedsettende enn det tilhørende substantiv». Saken er imidlertid at et adjektiv som «dement», karakteriserer eller beskriver personen ved hjelp av sykdommen, og at man derved «identifiserer personen vha. sykdommen» eller «gjør personen til sykdommen». Bruk av det tilsvarende substantivet derimot, forteller at det dreier seg om en sykdom som vedkommende person er rammet av. For meg blir det nemlig en vesentlig forskjell mellom det å karakterisere en pasient med et adjektiv avledet fra sykdommens diagnosemerkelapp, og det at man vha. det tilsvarende substantivet gir uttrykk for at en person er rammet av en konkret sykdom.

Jeg har heller ikke noen steder i min tekst skrevet eller påstått at man «man bare kan få positive ting, f.eks. en gave», slik Kristin Borg synes å ha tolket meg. Jeg er naturligvis klar over at «å få» også benyttes i andre betydninger. Imidlertid går nok min første assosiasjon til verbet «å få» i retning av det «å få en gave». Dette er også i samsvar med den første tolkningen i norske ordbøker (f.eks. i ordboken utarbeidet i samarbeid mellom Norsk Språkråd og UiO).(1)

I de eksempler Kristin Borg nevner («har fått sykdom, restskatt, gjeld, bot, straff»), brukes «å få» i betydningen «å pådra seg» (som er den tolkningen av «å få» som står på andreplass i ordboken til Norsk Språkråd og UiO).(1)

Formuleringen «å pådra seg» kan imidlertid også gi assosiasjoner i retning av at den rammede selv har et visst medansvar for å ha pådratt seg sykdommen (ev. gjelden, boten, straffen osv.), og dermed også har en viss skyld i forbindelse med den situasjonen vedkommende er havnet i. En slik «skyld» har man vanligvis ikke for flertallet av demenssykdommene, med mulige unntak eksempelvis for bl.a. alkoholisk demenssykdom og ev. bokserdemens (dementia puglistica). Når det f.eks. gjelder noen sykdommer, vil imidlertid formuleringen «å pådra seg» også kunne gi assosiasjoner i retning av at den sykdomsrammede ikke har etterlevd anbefalte sykdomsforebyggende (og ev. smitteforebyggende) tiltak. Dette er uproblematisk ved det nevnte eksempel en uskyldig forkjølelse, men er kanskje ikke like uproblematisk ved andre og mer stigmatiserende sykdommer som en alkoholisk demenssykdom eller en venerisk sykdom

Litteratur

1. http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=f%C3%A5&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge (26.10.15)