Vi bør slutte å bruke ordet dement
«Innen fagfeltet demens vil man nesten være tilbøyelig til å se på helsearbeidere som halvstuderte røvere dersom de omtaler en person som «dement»,» påstås det i språkspalten i Tidsskriftet (1). Er helsearbeidere som omtaler personer/pasienter som at han/hun er bipolar, schizofren, deprimert eller liknende, også «halvstuderte røvere»?
Litteratur
1. Aga O. Vi bør slutte å bruke ordet dement. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1572
O. Aga svarer:
Takk for kommentar. La meg først slå fast at jeg ikke har noen problemer med å gi slipp på den noe provoserende «røver»-metaforen, verken når det gjelder de sykdommer Thowsen nevner eller for andre diagnoser. Mitt poeng er at som en hovedregel er det ingen pasienter som «er» sin sykdom, men derimot «har man», «lider man av», «er man rammet av» eventuelt «har man pådratt seg» og i noen tilfeller «er man blitt smittet av» en sykdom.
Samtidig benytter jeg denne anledningen til å gjøre oppmerksom på en uheldig glipp i mitt opprinnelige innleggs (1) siste avsnitt, der det mangler anførselstegn i forbindelse med ordet «epileptikere». Grunnen til at denne pinligheten er oppstått, er at for å spare meg selv for tid og spare meg for noen ekstra tastetrykk, kopierte jeg «epileptikere» fra det foregående avsnitt der ordet står i anførselstegn: «Temaet er omtalt i Tidsskriftet tidligere, bl.a. av nevrologen Karl O. Nakken som påpekte at man ikke bør snakke om «epileptikere», men om mennesker med epilepsi………». Når jeg så kopierte ordet, fikk jeg uheldigvis ikke med meg anførselstegnene, og dermed var det pinlige skjedd at jeg selv kom i skade for å benytte betegnelsen epileptikere som jeg noen linjer ovenfor har sitert Karl O. Nakken på som et ord som bør unngås.
Hadde jeg vært våken nok og ikke så opphengt i å «gjøre ting raskt og å spare tastetrykk», burde jeg i siste avsnitt naturligvis passet på at anførselstegnene kom med eller kanskje aller helst skrevet: «De aller fleste epilepsipasienter fungerer så bra kognitivt at de vil kunne sette ord på dette,…………».
Litteratur
1. Aga O. Vi bør slutte å bruke ordet dement. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1572
Jeg ser i Tidsskriftets nr. 17 at noen mener at man bør slutte å bruke adjektivet «dement». Dette føyer seg inn i rekken av adjektiv som det er blitt trendy å «forby» i visse kretser. Tilhørende substantiv er det derimot greit å bruke. Allmennheten forstår selvfølgelig ikke dette og fortsetter å bruke alle ordklasser. Det er nemlig slik at adjektiv ikke er mer nedsettende enn det tilhørende substantiv. De har bare ulike funksjoner i setningen. Hvis man krampaktig forsøker å unngå adjektiv når man snakker og skriver, blir språket veldig krøkkete.
Man er ikke en sykdom, sies det. Nei, selvfølgelig ikke. Man er syk. Man er ikke en forkjølelse heller. Man er forkjølet. Å være dement betyr å ha en demenssykdom. Hva skulle det ellers bety? Og omvendt: å ha en demenssykdom betyr å være dement. Demente mennesker jeg kjenner, omtaler seg selv som demente. Dette er flotte mennesker som er alvorlig syke, og som jeg har all mulig respekt for.
En annen raritet er at innsenderen påstår at man bare kan få positive ting, f.eks. en gave. Har han aldri hørt om noen som har fått sykdom, restskatt, gjeld, bot, straff, juling osv.?
Jeg registrerer at Kristin Borg er enig i at man ikke er sin sykdom. Mht. bruken av adjektiv har jeg i min tekst naturligvis ingen steder oppfordret til at man «krampaktig» bør forsøke å unngå enhver adjektivbruk. Kristin Borg nevner også det selvfølgelige faktum at adjektiv og substantiv har «ulike funksjoner i setningen». Et adjektiv er jo definisjonsmessig et ord som betegner, karakteriserer eller beskriver den personen (det substantivet) adjektivet knyttes til.
Hun skriver videre at et «adjektiv ikke er mer nedsettende enn det tilhørende substantiv». Saken er imidlertid at et adjektiv som «dement», karakteriserer eller beskriver personen ved hjelp av sykdommen, og at man derved «identifiserer personen vha. sykdommen» eller «gjør personen til sykdommen». Bruk av det tilsvarende substantivet derimot, forteller at det dreier seg om en sykdom som vedkommende person er rammet av. For meg blir det nemlig en vesentlig forskjell mellom det å karakterisere en pasient med et adjektiv avledet fra sykdommens diagnosemerkelapp, og det at man vha. det tilsvarende substantivet gir uttrykk for at en person er rammet av en konkret sykdom.
Jeg har heller ikke noen steder i min tekst skrevet eller påstått at man «man bare kan få positive ting, f.eks. en gave», slik Kristin Borg synes å ha tolket meg. Jeg er naturligvis klar over at «å få» også benyttes i andre betydninger. Imidlertid går nok min første assosiasjon til verbet «å få» i retning av det «å få en gave». Dette er også i samsvar med den første tolkningen i norske ordbøker (f.eks. i ordboken utarbeidet i samarbeid mellom Norsk Språkråd og UiO).(1)
I de eksempler Kristin Borg nevner («har fått sykdom, restskatt, gjeld, bot, straff»), brukes «å få» i betydningen «å pådra seg» (som er den tolkningen av «å få» som står på andreplass i ordboken til Norsk Språkråd og UiO).(1)
Formuleringen «å pådra seg» kan imidlertid også gi assosiasjoner i retning av at den rammede selv har et visst medansvar for å ha pådratt seg sykdommen (ev. gjelden, boten, straffen osv.), og dermed også har en viss skyld i forbindelse med den situasjonen vedkommende er havnet i. En slik «skyld» har man vanligvis ikke for flertallet av demenssykdommene, med mulige unntak eksempelvis for bl.a. alkoholisk demenssykdom og ev. bokserdemens (dementia puglistica). Når det f.eks. gjelder noen sykdommer, vil imidlertid formuleringen «å pådra seg» også kunne gi assosiasjoner i retning av at den sykdomsrammede ikke har etterlevd anbefalte sykdomsforebyggende (og ev. smitteforebyggende) tiltak. Dette er uproblematisk ved det nevnte eksempel en uskyldig forkjølelse, men er kanskje ikke like uproblematisk ved andre og mer stigmatiserende sykdommer som en alkoholisk demenssykdom eller en venerisk sykdom
Litteratur
1. http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=f%C3%A5&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge (26.10.15)
Kommentarer