Nyseter, Tore
Velferd på avveie
Reformer, verdier, veivalg. 394 s. Oslo: Res Publica, 2015. Pris NOK 329
ISBN 978-82-8226-055-8
Mange store reformer har preget vår hverdag siden 1970-årene. Hvorfor oppsto de, hva er verdigrunnlaget, og hvordan har de påvirket vår velferd? Denne boken er en historisk oversikt over velferdsstatens utvikling. Forfatteren peker også på hvilke farer som kan true fremtidig velferd i Norge.
Reformbølgen de siste 45 årene gjaldt ikke minst helse- og sosialsektoren. Det gjelder blant annet kommunehelsetjeneste, fastlegeordning, sykehus og helseforetak, eldreomsorg, samhandlingsreform og Nav. Manglende satsing på forebygging, solidaritet, velferd og demokrati er temaer som forfatteren kritisk og innsiktsfullt analyserer. Dessuten omtaler han de nye forvaltnings- og styringsreformene. Forfatteren belyser også oppgave- og ansvarsfordelingen mellom staten og kommunesektoren og forholdet mellom politikk og administrasjon.
I beskrivelsen av helsereformene viser forfatteren dyp innsikt i prosessene som la grunnlaget for reformvedtak i storting og regjering. Her avsløres metoder og fremgangsmåter som går på akkord med demokratiske prinsipper. Korte høringsfrister og manglende innhenting av uttalelser fra fagfolk indikerer at noen av de problemene som oppleves i helseforetakene i dag, kanskje kunne vært unngått.
Ledelsesfilosofien New Public Management (NPM) får bred omtale både i kapitlet om styringsreformer og i kapitlet om velferdens faresignaler. Forfatteren stadfester at: «Når velferd styres etter NPMs markedsprinsipper, vokser byråkratiet, og bruken av faglig kunnskap, politisk styring og sunn fornuft reduseres.» For store deler av den offentlige velferdsforvaltningen betød New Public Management omorganiseringer, nye ledelsesformer, nytt plansystem og økt byråkrati. Det skapte frustrasjoner og oppgitthet blant de ansatte. Effektivisering og lønnsomhet var de nye idealene. Fagkompetanse og individets behov kom i annen rekke.
Denne historisk grundige og kritiske boken vil være av interesse for leger og annet helsepersonell som arbeider i helseforetakene, primærhelsetjenesten og i Nav. Kanskje kan den gi en forklaring på hvorfor mange mistrives og er frustrerte som ansatte i dagens helsevesen, velferdsordningene, universitets- og høgskolesektoren? Kanskje er det på høy tid at fremtidens politikere igjen verdsetter fagfolks kompetanse og erfaring? Økonomisk lønnsomhet er ikke den eneste verdien som kan sikre helse og velferd og samtidig gi oss følelsen av å ha det bra.
