Ribe, Kristin
Mehlum, Lars
Ut av selvskading
Veier til forståelse. 150 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2015. Pris NOK 289
ISBN 978-82-450-1459-4
Kan vi forstå selvskading? Er det mulig å bli frisk? Dette er en bok som sprer håp og optimisme – både for dem som skader seg selv, og for dem som vil hjelpe. Mehlum og Ribe skriver om selvskading fra både behandlerens og pasientens ståsted. Målgruppen er alle som blir berørt av selvskading, som pasienter, familiemedlemmer og venner, i tillegg til fagfolk med interesse for temaet.
Boken gir refleksjoner omkring foredrag holdt av Ribe, inndelt etter tema i hvert sitt kapittel. Mehlum viser til forskning og erfaring om hva vi kan og vet om hva som kan hjelpe personer som skader seg selv. Forfatterne er tydelige på at de fleste som praktiserer selvskading, søker å regulere, lindre og fjerne uutholdelige følelser. «Følelsesregulering» er både et teoretisk og et erfaringsnært kjernebegrep. Således er også boken med på å gjøre tematikken mindre skambelagt.
Forfatterne fører oss på innsiden av noe som på utsiden kan fremstå som underlig. Begge to klarer å beskrive selvskading slik at man faktisk kan forstå hva dette kan gå ut på, og hva det kan gjøre med en person. Både brukerrøsten og fagpersonen kommer med flere eksempler på at det å bli frisk kan kreve tid og mot, både fra pasienten selv og fra hjelperne. Begge parter fremhever betydningen av at behandleren strekker seg, tar sjanser og gir det lille ekstra periodevis i terapiforløpet. Således viser begge røstene til relasjonenes betydning.
Språket er lett tilgjengelig. Mehlum gir på slutten en kortfattet oversikt over behandlingsformer som er effektive mot selvskading. Her er det en liten feil. Mentaliseringsbasert terapi er ikke, som han skriver, hovedsakelig bygd på individualterapi. Det er per manual alltid kombinasjonsbehandling av individualterapi, gruppeterapi og pedagogisk gruppeterapi. I en egen studie om selvskadende ungdommer ble mentaliseringsbasert terapi-formatet modifisert til mindre grupper og mer familieterapi. I denne studien, en randomisert kontrollert forskningsstudie, var en slik tilnærming mer effektiv enn «treatment as ususal» (TAU) (1).
Behandlingsformene som beskrives, er tidkrevende. Hva som er virksomt for én person, er ikke nødvendigvis like virksomt for en annen. Men boken viser sannelig at det finnes veier ut av selvskading. Forfatterne gir flere gode råd og hjelp til behandlere, og hjelper oss til å se selvskading fra både inn- og utsiden. Anmelderen er dog usikker på om denne boken, utmerket som den er, gjennom å vise hvor (tid)krevende slikt arbeid kan være, kan få noen leger i travle praksiser til å tenke at dette må andre ta seg av.
