O’Sullivan, Suzanne
It’s all in your head
True stories of imaginary illness. 326 s. London: Chatto & Windus, 2015. Pris GBP 17
ISBN 978-0-701-18926-6
Forfatteren er nevrolog ved National Hospital of Neurology and Neurosurgery i London og bygger sin bok på klinisk erfaring gjennom mer enn 20 år. Hun skildrer pasienter med lammelser, blindhet, krampeanfall, smerter og kronisk tretthet, der man ikke finner noen organisk årsak. Ifølge forfatteren har opp mot en tredel av pasientene i en vanlig nevrologisk avdeling uforklarlige symptomer.
Disse tilstandene har vært kjent langt tilbake og finnes i alle kulturer og har seilt under forskjellige diagnoser, fra hysteri og psykosomatisk lidelse til somatoforme forstyrrelser. Gjennom de siste par tiårene har fibromyalgi, kronisk tretthetssyndrom og myalgisk encefalopati (ME) vært i vinden.
Da nevrologien vokste frem, ble spinal irritasjon en viktig årsak. Etter 1850 kom teorien om nasal irritasjon. Kauterisering av nesens mucosa ble vanlig. Til og med Sigmund Freud (1856 – 1939) søkte hyppig slik behandling.
Jean Martin Charcot (1825 – 1893) var en av de mest innflytelsesrike legene i det 19. århundre. Han brukte tiår på å forstå hysterien og var den første som studerte den vitenskapelig. Charcot, som opprinnelig var patolog, undersøkte sine pasienter over tid, også post mortem, og kunne slik skille ut en rekke nevrologiske sykdommer. Det underlige er at Charcot, på tross av at han ikke fant noen somatisk årsak, holdt fast på at hysteri var en organisk sykdom. Det var Pierre Janet (1859 – 1947), fransk filosof, psykolog og lege, som med sin teori om det ubevisste brakte hysterien tilbake til vårt sinn etter Charcots død. Freud «stjal» ideer fra både Charcot og Janet og ekspanderte sine teorier.
Etter en grundig somatisk-nevrologisk undersøkelse må legen fortelle slike pasienter det de helst ikke vil høre – at deres plager er «all in their mind». Å få pasienten til å akseptere at hennes – det er ofte en kvinne – symptomer er av psykisk art og at psykiatrisk behandling kanskje er det beste, er en kunst. Men som forfatteren sier, å gi pasienten en somatisk, altså en feil diagnose, kan føre til livslange plager uten bedring. Både her i landet og andre steder finnes det mange pasienter som går på antiepileptisk medikasjon til ingen nytte.
Forfatteren skriver interessant. Enkelt og klart dveler hun instruktivt ved en del sykehistorier og diskuterer disse, som fortsatt i en del tilfeller er en teoretisk gåte, samtidig som hun i historiske sidesprang gir et bilde av hysterien gjennom de siste par hundre år.
Dette er en bok som kan anbefales alle leger, ikke minst sakkyndige i forsikringssaker.
