Stranger, Simon
Bestefar på rømmen
50 s, ill. Oslo: Stiftelsen Kirkens Bymisjon, 2015. Pris NOK 139
ISBN 978-82-998529-3-7
Økt søkelys på demens har ført til erkjennelsen av at også barn rammes når foreldre eller besteforeldre utvikler demens. Fortsatt foreligger det lite informasjonsmateriell rettet mot barn, noe denne boken er et forsøk på å gjøre noe med.
Historien er preget av fart og spenning og skildrer en bestefar med relativt langtkommen demens. Barnebarnet Lukas må håndtere de både komiske og vanskelige situasjonene som oppstår etter at bestefaren forsvinner hjemmefra. Boken inneholder også faktaopplysninger om demens som formidles på en enkel og forståelig måte, og som kan åpne opp for samtaler mellom barn og voksne siden mange vil kjenne seg igjen i flere av situasjonene som skildres.
Temaer som beskrives, er begrensninger i et barns hverdag når en i familien rammes av demens. Lukas kan for eksempel ikke ta med kamerater hjem på grunn av bestefarens uforutsigbare atferd. Det at mindreårige barns behov ikke alltid tas hensyn til i vurderingen av behovet for sykehjemsplass, berøres også. Beskrivelsen av hvordan Lukas får til en god dialog ved ikke å realitetskonfrontere, men ved å spille på lag med bestefaren, er noe voksne, inklusive profesjonelle helsearbeidere, kan ta lærdom av. De raske og til dels uforutsigbare emosjonelle og psykiske svingningene vi ofte ser ved en demenssykdom når tidsaspekt og virkelighetsoppfatning endres, bidrar til å gjøre boken spennende. Forfatteren penser også inn på sentrale temaer som informasjon og et demensvennlig samfunn, illustrert ved kvinnen som forstår at bestefaren er syk og hjelper til i en vanskelig situasjon.
Noen av tankene og refleksjonene til Lukas virker vel modne, samtidig som de er formidlet i et barns språkdrakt. Det er viktig ikke å undervurdere barns observasjons- og tenkeevne. Illustrasjonene er gode og understreker innholdet. De gir også mulighet for en dypere tolkning av historien og kan sannsynligvis brukes til å trekke inn leserens personlige erfaringer.
Hvis jeg skal oppsummere, dekker forfatteren en rekke aktuelle temaer og situasjoner man kan komme opp i som pårørende, sett med barneøyne. Teksten egner seg godt for høytlesing og kan være et velegnet hjelpemiddel for foreldre og andre som har med mindre barn å gjøre som begynner å stille spørsmål om atferden til et familiemedlem med demens. Eldre barn vil også ha nytte av boken, ikke minst tipsene bakerst om hva de selv kan gjøre for å få praktisk og emosjonell hjelp. Henvisningen til nettstedet med utfyllende informasjon er også nyttig.
