Torstein Egeland kan ikke se at han og hans medforfattere av kronikken "Hva er egentlig myalgisk encefalopati?" (1) burde ha klargjort at alle er pårørende til ME-pasienter. Han synes med dette å overse hensikten med å oppgi interessekonflikter ved vitenskapelig publisering, nemlig åpenhet om mulige kilder til bias.

Historien viser at frykten for psykosomatiske forklaringsmodeller har ført til medisinsk villfarelse og feilbehandling i flere århundrer. For 300 år siden hevdet den engelske legen Sir Richard Blackmore (1654-1729) at den sikreste måten å skyve fra seg betalingsvillige pasienter på, var å antyde med datidens begreper at deres plager var psykosomatiske (2). Det er mye å lære av historien på dette området!

Det er mulig at det finnes et mer passende ord enn "interessekonflikt" for kronikkforfatternes manglende informasjon. Gitt de steile frontene i synet på hvordan CFS/ME skal forstås, kan det uansett ikke være tvil om at informasjonen er relevant med tanke på mulig bias. Slik er ikke situasjonen for kreft, diabetes og depresjon. Derfor halter Egelands sammenligning med disse diagnosene.

Litteratur

1. Egeland T, Angelsen A, Haug R et al. Hva er egentlig myalgisk encefalopati? Tidsskrift Nor Legeforen 2015; 135: 1756-9.

2. Scull A. Hysteria - The biography. Oxford University Press, 2009: s. 40.