Takk for interessant artikkel. Det står i artikkelen at rask diagnostikk er viktig ved malaria. Er forholdene lagt godt nok til rette for hurtig diagnostikk i Norge?

La meg bruke meg selv som kasuistikk: Jeg befant meg i malariaområde i Etiopia og reiste nordover mot Addis Abeba første dag, og skulle med flyet til Norge dagen etter. Jeg fikk frostanfall om kvelden og hutret meg inn i gjestehusets dusj som ikke hadde noe særlig å by på av varmt vann. Jeg følte meg nokså opplagt da jeg satte meg på flyet morgenen andre dag. Dag 3 besøkte jeg tidligere arbeidsgiver på sykestuen i en militærleir, hvor en av mine tidligere kolleger bemerket at jeg var "glovarm" og spurte om jeg hadde malaria, halvveis i spøk. Jeg hadde feber, følte meg ikke helt i form, og spurte om de hadde malariadiagnostikk på sykestuen, men det hadde de ikke. Jeg følte meg litt bedre dag 4, og hadde ikke feber, men ringte legevakten i kommunen (kommune med 70 000 innbyggere) og spurte om de hadde malariadiagnostikk. Det hadde de ikke. Eneste måten å bli diagnostisert var å bli innlagt i sykehus, sa de. Jeg ringte legevakten i den enda større nabokommunen og spurte om de hadde hurtigtester på malaria, men det hadde de ikke. Dag 5 var jeg fullstendig elendig med feber og smerter i hele kroppen, og jeg reiste da til legevakten for å bli innlagt på sykehuset. Jeg visste at jeg måtte ha malariatest. På sykehuset påviste de falciparum og vivax malaria. Jeg ble behandlet og var ute av sykehuset neste dag.

Slik jeg ser det, kunne jeg vært diagnostisert tidligere, men jeg var tilbakeholden med å la meg innlegge så lenge jeg ikke var ekstremt syk. Mitt spørsmål er: Burde malariadiagnostikk være mer tilgjengelig utenfor sykehus i Norge?

Litteratur