Old Drupal 7 Site

Arne Broch Brantsæter Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Ragnvald Bjørgaas Petersen
Om forfatteren

Takk for interessant artikkel. Det står i artikkelen at rask diagnostikk er viktig ved malaria. Er forholdene lagt godt nok til rette for hurtig diagnostikk i Norge?

La meg bruke meg selv som kasuistikk: Jeg befant meg i malariaområde i Etiopia og reiste nordover mot Addis Abeba første dag, og skulle med flyet til Norge dagen etter. Jeg fikk frostanfall om kvelden og hutret meg inn i gjestehusets dusj som ikke hadde noe særlig å by på av varmt vann. Jeg følte meg nokså opplagt da jeg satte meg på flyet morgenen andre dag. Dag 3 besøkte jeg tidligere arbeidsgiver på sykestuen i en militærleir, hvor en av mine tidligere kolleger bemerket at jeg var "glovarm" og spurte om jeg hadde malaria, halvveis i spøk. Jeg hadde feber, følte meg ikke helt i form, og spurte om de hadde malariadiagnostikk på sykestuen, men det hadde de ikke. Jeg følte meg litt bedre dag 4, og hadde ikke feber, men ringte legevakten i kommunen (kommune med 70 000 innbyggere) og spurte om de hadde malariadiagnostikk. Det hadde de ikke. Eneste måten å bli diagnostisert var å bli innlagt i sykehus, sa de. Jeg ringte legevakten i den enda større nabokommunen og spurte om de hadde hurtigtester på malaria, men det hadde de ikke. Dag 5 var jeg fullstendig elendig med feber og smerter i hele kroppen, og jeg reiste da til legevakten for å bli innlagt på sykehuset. Jeg visste at jeg måtte ha malariatest. På sykehuset påviste de falciparum og vivax malaria. Jeg ble behandlet og var ute av sykehuset neste dag.

Slik jeg ser det, kunne jeg vært diagnostisert tidligere, men jeg var tilbakeholden med å la meg innlegge så lenge jeg ikke var ekstremt syk. Mitt spørsmål er: Burde malariadiagnostikk være mer tilgjengelig utenfor sykehus i Norge?

Litteratur

Arne Broch Brantsæter
Om forfatteren

Takk for interessant innspill på bakgrunn av din egen erfaring med malaria og min leder fra 2012. Du spør om malariadiagnostikk burde være mer tilgjengelig utenfor sykehus i Norge. Jeg er skeptisk, og skal begrunne det.

Innledningsvis vil jeg poengtere at malaria, spesialt falciparum-malaria, er potensielt dødelig. Forebyggende tiltak inkluderer råd om myggstikkforebyggende tiltak og medikamentell malariaprofylakse. Det er svært viktig at diagnosen stilles uten forsinkelse. For at det skal skje, må reisende informeres om at det er en risiko for malaria tross forebyggende tiltak, og leger må ha kunnskap om malaria.

Hurtigtester er enkle å utføre og har blitt et viktig hjelpemiddel for å sikre korrekt diagnose i endemiske områder. Også i Norge har vi nytte av hurtigtester, spesielt på sykehus hvor man ikke til enhver tid har personell tilstede som har erfaring med å stille diagnosen ved mikroskopi. Fortsatt er det imidlertid slik at mikroskopi er gullstandarden når undersøkelsen utføres av kompetent personell. Og mikroskopi er helt nødvendig om man skal kunne uttale seg om mengden av parasitter i blod (parasittemi). Det kan være avgjørende for riktig valg av terapi.

Feber de første ukene etter opphold i malariaendemiske land er malaria til det motsatte er bevist, og både reisende og leger må ta dette på største alvor om vi skal forhindre kalamiteter. Kunnskap om malaria og farene ved forsinket diagnostikk må finnes både i primær- og spesialisthelsetjenesten og hos reisende til endemiske områder. Etter mitt syn bør diagnostisering av malaria i Norge skje i spesialisthelsetjenesten. Poliklinisk vurdering og behandling er mulig i noen tilfeller, men svært ofte vil det være riktig å legge febrile pasienter inn til observasjon, selv om en malariatest er negativ. Dette fordi falsk negativ test kan forekomme, og andre alvorlige importsykdommer må heller ikke overses.