Takk for interessant innspill på bakgrunn av din egen erfaring med malaria og min leder fra 2012. Du spør om malariadiagnostikk burde være mer tilgjengelig utenfor sykehus i Norge. Jeg er skeptisk, og skal begrunne det.

Innledningsvis vil jeg poengtere at malaria, spesialt falciparum-malaria, er potensielt dødelig. Forebyggende tiltak inkluderer råd om myggstikkforebyggende tiltak og medikamentell malariaprofylakse. Det er svært viktig at diagnosen stilles uten forsinkelse. For at det skal skje, må reisende informeres om at det er en risiko for malaria tross forebyggende tiltak, og leger må ha kunnskap om malaria.

Hurtigtester er enkle å utføre og har blitt et viktig hjelpemiddel for å sikre korrekt diagnose i endemiske områder. Også i Norge har vi nytte av hurtigtester, spesielt på sykehus hvor man ikke til enhver tid har personell tilstede som har erfaring med å stille diagnosen ved mikroskopi. Fortsatt er det imidlertid slik at mikroskopi er gullstandarden når undersøkelsen utføres av kompetent personell. Og mikroskopi er helt nødvendig om man skal kunne uttale seg om mengden av parasitter i blod (parasittemi). Det kan være avgjørende for riktig valg av terapi.

Feber de første ukene etter opphold i malariaendemiske land er malaria til det motsatte er bevist, og både reisende og leger må ta dette på største alvor om vi skal forhindre kalamiteter. Kunnskap om malaria og farene ved forsinket diagnostikk må finnes både i primær- og spesialisthelsetjenesten og hos reisende til endemiske områder. Etter mitt syn bør diagnostisering av malaria i Norge skje i spesialisthelsetjenesten. Poliklinisk vurdering og behandling er mulig i noen tilfeller, men svært ofte vil det være riktig å legge febrile pasienter inn til observasjon, selv om en malariatest er negativ. Dette fordi falsk negativ test kan forekomme, og andre alvorlige importsykdommer må heller ikke overses.