Det bør være bindestrek etter en enkeltbokstav som står i begynnelsen av et sammensatt ord.
Illustrasjonsfoto: Thinkstock
Bruken av elektronisk kommunikasjon og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsetjenesten er stor og økende. Det omfatter bl.a. nettbaserte helsetjenester og elektroniske journaler. Ofte brukes fellesbetegnelsen e-helse, selv om begrepet er uklart og har mange definisjoner (1 ).
Første treff på «e-helse» i Retriever, en søketjeneste for aviser, tidsskrifter og andre medier, er fra 2000, så ordet kan sies å være etablert på norsk – selv om det ikke er kommet inn i ordbøkene ennå. Fra 2016 opprettes et eget direktorat for e-helse her i landet.
Nærmest som en undergruppe av e-helse, er m-helse blitt et eget begrep. Dette ordet er første gang registrert i Retriever i 2010. M-helse brukes om helserelaterte aktiviteter ved hjelp av mobile enheter som nettbrett og smarttelefoner. I m-helse inngår også egenmåling og -registrering av personlige helsedata.
Med bindestrek
Både på norsk og engelsk brukes flere skrivemåter, med og uten bindestrek (ehelse, e-helse og mhelse, m-helse), eventuelt også med stor H (eHelse, mHelse).
På samme måte som andre e-ord (e-resept, e-bok) anbefales bruk av bindestrek på norsk både for e-helse og m-helse (2 ). Det er lang tradisjon i norsk for å ha bindestrek etter enkeltbokstaver som står for et helt ord i begynnelsen av et sammensatt substantiv: a-bombe, i-land, o-fag, p-pille, t-bane (ubåt er et sjeldent unntak) (3 ). Bokstaven e for elektronisk kom i utstrakt bruk i midten av 1990-årene (3 ). Språkrådet vedtok alt i 1995 de norske avløserordene e-post, e-brev og å e-poste. Vi har fått e-handel, e-forretningsdrift, e-læring, e-minister, e-sigaretter – og e-helse. Det er bare å fylle på. E-helse (M-helse) med stor forbokstav benyttes etter punktum, e-helse (m-helse) inne i setninger.
