En surrogatmor er en kvinne som bærer frem barn for andre. Men hva skal barnet hete?
Økende etterspørsel etter indiske surrogatmødre har ført til såkalt surrogat(i)turisme, som er blitt en milliardindustri i India. Foto: Reuters/Scanpix
Et surrogat er en erstatning for noe annet. Ordet kommer fra det latinske surrogare, som betyr «å velge i stedet for en annen», men har en negativ klang i manges ører. I Bokmålsordboka er surrogat omtalt som en «(dårlig) erstatning» eller en erstatningsvare (1). Uttrykket har vært mest brukt om en billig vare når man ikke får tak i den ekte varen, slik som kaffesurrogat eller tobakkssurrogat under den annen verdenskrig (2). Vi kjenner ordet godt også i medisinen, der vi snakker bl.a. om surrogatmål i betydningen indirekte mål for det utfall man egentlig ønsker å studere.
Surrogati – med i til slutt – betyr at man får barn ved hjelp av en surrogatmor (2). Det er et nyord i norsk. Språkrådet registrerte det først i 2010 (3). Suffikset -i går tilbake til latin og gresk -ia. De ordene som er dannet på denne måten, betegner særlig aktiviteter av forskjellige slag. Vi finner det i en rekke ordformer, f.eks. diplomati, kirurgi, filosofi, strategi – og nå også surrogati (4).
Ordet surrogati er registrert brukt nesten 5 900 ganger på snaut seks år i Retriever, en søketjeneste over norske aviser, tidsskrifter og andre medier. Fenomenet surrogati er altså mye diskutert, men i Norge synes det å være bred politisk enighet om at det ikke skal være lovlig her (5, 6).
Surrogatmor
Surrogatmor er et gammelt ord. Opprinnelig ble det brukt i forbindelse med barn som vokste opp i barnehjem. Man mente at det var best for barnet å ha en fast person å forholde seg til – en surrogatmor som tok seg særlig av det (7). I begynnelsen av 1980-årene fikk ordet en ny betydning. Nå dreide det seg om kvinner som bar frem andres barn (8 – 10), og første gang vi ser denne bruken er i 1983 da VG skrev om «det upassende navn «surrogatmødre» – som ikke er særlig godt ettersom de vitterlig er barnas mødre» (11).
Når vi bruker surrogat i forbindelse med surrogatmor, har ordet fått en utvidet betydning som vi har lånt fra det engelske surrogate (12). På engelsk har det en videre betydning enn det norske surrogat. Det kan også bety «stedfortreder», og brukes om en person som erstatter en annen (13). Surrogate mother brukes i betydningen «stedfortredende mor» (12). På dansk unngår man problemet ved å bruke ordet rugemor (14). Dette er også litt brukt på norsk (15).
Barnet
I debatten om surrogati brukes flere betegnelser på barnet. Surrogatbarn er mest utbredt, det gir over 1 400 treff i Retriever. Men enkelte reagerer på denne betegnelsen (12).
Et barn født av en surrogatmor er ikke et «stedfortredende barn» eller en «dårlig erstatning». Derfor er «surrogatbarn» uheldig, og Språkrådet fraråder å bruke det (12). De anbefaler heller betegnelsene barn født ved surrogati, surrogatfødte barn eller surrogatibarn. De to første er imidlertid lite brukt – de blir antakelig for lange og tungvinte. Jeg tror surrogatibarn kan ha en sjanse. Det er kort, rimelig lett å forstå og gir over 400 treff på Retriever.
