Søvik, Oddmund
På ungenes parti
Fra en barneleges dagbok. 271 s, ill. Oslo: Kolofon Forlag, 2015. Pris NOK 250
ISBN 978- 82- 300- 1259- 8
Oddmund Søvik, mangeårig professor og overlege ved Barneklinikken, Haukeland universitetssykehus, er en av norsk barnemedisins nestorer. På ungenes parti består av ni kapitler, med titler som beveger seg fra Viten, vett og vitenskap til Barn i krig. Bare korte deler er faktisk fra hans dagbok. Når eldre kolleger skriver om sine liv og sine fag, gir de oss materiale til å forstå både fagenes utvikling og enkeltmenneskers reise gjennom et landskap som har endret seg dramatisk. Både med den bakgrunnen, og fordi jeg har lest litt av det Oddmund Søvik tidligere har skrevet og gitt ut, åpnet jeg boken med positiv forventning.
Kapitlene spenner over et svært vidt felt, og jeg spør meg som leser om hvilken målgruppe forfatteren henvender seg til. Så vidt jeg kan se, forteller ikke Søvik oss dette, og etter å ha lest boken er jeg fortsatt ikke sikker på hvem han egentlig ønsker å få i tale. Jeg tror ikke at han henvender seg spesielt til kolleger, fordi han omtaler og forklarer medisinske tilstander og begreper på en måte som ikke synes nødvendig for disse. Jeg antar derfor at han har en større og mer generell målgruppe i tankene. Om han faktisk treffer disse, er jeg usikker på.
Boken er gitt ut på Kolofon Forlag. På forlagets hjemmesider kan man bl.a. lese: «I en lang demokratisk tradisjon står Kolofon som garantist for at alle som har noe fornuftig å melde skal kunne komme til orde, også i bokform.» Man får inntrykk av prosessen fra mottakelse av manus til faktisk utgivelse ikke innebærer noen redaksjonelle bidrag fra forlagets side. Jeg tror denne teksten nettopp kunne profittert på profesjonell hjelp til redigering. Da kunne man bidratt til en synligere sammenheng i stoffet og ryddet unna gjentakelser og andre forhold som trekker ned inntrykket. Således tenker jeg at dagboksnotatene fra Kongo i 1961, selv om de på mange måter er dramatisk og spennende lesning, burde vært redigert. Som leser ønsket jeg meg her at Søvik, med den ballasten han har i dag, hadde «trådt til side» og problematisert noen av de refleksjonene han gjorde seg som 28-årig lege.
Søvik har mange viktige tanker å meddele, og jeg tror at både yngre og eldre kolleger vil finne deler interessant. Det er leit at de mulighetene som utvilsomt ligger i boken, ikke er forløst slik den nå foreligger.
