Gøtzsche, Peter C.
Dødelig psykiatri og organisert fornektelse
378 s, tab, ill. Oslo: Abstrakt forlag, 2015. Pris NOK 385
ISBN 978-82-7935-373-7
Denne boken er en oppfølger av Peter Gøtzsches bok fra 2013, utgitt på dansk i Norge med tittelen Dødelig medisin og organisert kriminalitet: hvordan den farmasøytiske industri har korrumpert helsevesenet. I denne nye boken har Gøtzsche fokusert spesielt på psykiatrien. Boken er skrevet på dansk, men det byr ikke på noen særlige utfordringer for norske lesere.
Det er forfriskende å lese en bok hvor forfatteren kaller en spade for en spade. Både psykiatere, legemiddelprodusenter og de som kontrollerer medisinene får sine pass påskrevet. Samtidig er det en risikosport å bruke provokasjon og konfrontasjon som virkemiddel, særlig når det brukes så gjennomført som her. Boken inneholder en gjennomgang av den kliniske praksis og bruken av legemidler innenfor ulike psykiske sykdommer. Hovedbudskapet er at overdreven og ukritisk bruk av psykofarmaka er regelen snarere enn unntaket, og at det har alvorlige konsekvenser for pasienter og samfunn.
Selv om budskapet er aldri så klart, krever det en viss innsats å følge den til dels komplekse statistiske argumentasjonen. Bruken av ironi og andre språklige virkemidler og en rekke eksempler gjør boken lettere tilgjengelig. På den annen siden blir det uunngåelig mange gjentakelser fordi mange forskjellige psykiske sykdommer har mye til felles. En strengere redigering av stoffet ville gjort teksten enda lettere å lese. Det er for øvrig nesten ingen illustrasjoner. Flere figurer for å illustrere statistiske poenger hadde vært en god idé.
Forfatteren hevder at samfunnet lar seg utnytte av en kynisk legemiddelindustri, og at man ivaretar industriens interesser fremfor pasientenes. Han påstår videre at medikamentene er farlige, og at et høyt antall dødsfall, herunder selvmord, kan tilskrives bruken av slike. Jeg følger ham et stykke på veien, men er ikke overbevist om at det er dokumentert ut over enhver rimelig tvil at medikamentene er så farlige som han påstår.
Gøtzsche tar til orde for en langt mer restriktiv bruk av psykofarmaka, med en grundigere utredning av den enkelte pasient før slike medikamenter tas i bruk, og et hensiktsmessig nedtrappingsprogram for de som skal slutte. Han hevder også at psykoterapi er et mye bedre alternativ enn medisiner, der man kan lære seg hvordan man skal mestre sine problemer, i motsetning til å bruke medisiner hvor man ikke lærer noe som helst.
Målgruppen er pasienter, unge nyutdannede psykiatere og de som studerer psykiatri, men boken kan leses av hvem som helst. Den er tankevekkende og viktig og bør også leses av leger og helsepolitikere.
