Grue, Jan
Teori i praksis
Analysestrategier i akademisk arbeid. 150 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2015. Pris NOK 249
ISBN 978- 82- 450- 1882- 0
Jan Grue (f. 1981) er kanskje mest kjent for allmennheten som skjønnlitterær forfatter. Han har flere novellesamlinger og barnebøker bak seg. Innenfor den faglige verden er han for tiden forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Han har en mastergrad og doktorgrad i lingvistikk og har diskursanalyse som spesialfelt. Ordets og språkets makt og funksjon er derfor naturlig nok også et utgangspunkt i hans forskning om helsespørsmål. Især har han der tatt opp synet på funksjonshemninger.
Teori i praksis er en liten lærebok, en innføring i kritisk tenkning, spesielt diskursanalyse, åpenbart beregnet på unge studenter i helseutdanninger eller samfunnsvitenskapelige fag.
Den første halvdelen dreier seg om teori og teoriforståelse. Stoffet minner umiskjennelig om det mange har lært eller skal lære til examen philosophicum. Det er logikk, argumentasjonsteori, teoriforståelse og analyseteknikker. Her er det imidlertid konsentrert viten som presenteres på en forbilledlig, pedagogisk måte. Grue rydder opp i vanskelige begreper. Når for eksempel ordet diskursanalyse svever rundt i samtalen ved studenters lunsjbord, ville nok det intellektuelle utbyttet blitt bedre dersom de først hadde lest Grues greie presisering av hva diskursanalyse egentlig er.
Annen halvdel er eksempler på den praksis teorien kan anvendes på. Tre temaer løftes frem: et pasientbrev som fremkalte diskusjon på internett, metaforen «den sårede helten» som gjenganger i populær helsejournalistikk, og til sist fenomenet sykdomsprestisje. Lesere som har arbeidet med helsespørsmål en stund, vil neppe finne så mye nytt her, men de vil kjenne seg igjen og kanskje få en og annen aha-opplevelse. Rent konkret er Grue i disse eksemplene innom diskusjonen om myalgisk encefalopati (ME), «feelgood»-historier om folk som beseirer sin funksjonshemning, og kortere og kanskje ikke fullt så vellykket om at enkelte sykdommer er «finere» enn andre, og hva det kan bety. I alle eksemplene anlegger han imidlertid en stringent teoretisk synsvinkel som kan gi ny og fruktbar innsikt, spesielt for dem som ikke har tenkt i slike baner før.
Dette er en god, liten bok som fortjener å bli lest, også fordi den er hyggelig lesning. Den bør i tillegg til målgruppen være den ideelle julegave til et barn, barnebarn, nevø, niese etc. som er på vei fra videregående skole og inn i et akademisk studium. Eller til sånne som meg.
