Krakauer, Jon
Missoula
Rape and the justice system in a college town. 384 s. New York, NY: Doubleday, 2015. Pris USD 29
ISBN 978-0-38553873-2
Dokumentarskribenten og journalisten Jon Krakauer har skrevet en kjønnsforskningsinspirert bok om voldtekt, og han skal ha honnør for å ytre seg tydelig om dette triste fenomenet. Krakauer tar oss med til et collegemiljø i Missoula i dagens USA.
Forfatteren demonstrerer at voldtekt er vanligere enn vi tror, og at ofrene nettopp ofte er jenter i den aldersgruppen som studerer. Han går gjennom fakta om forekomsten av voldtekt, de medisinske konsekvensene og betydningen for fornærmede med en saklig tørrhet. Det er imidlertid ikke saklig tørrhet som preger resten av boken.
Boken er nesten oppbygd som en kriminalroman. Forfatteren tar oss med til ulike scenarioer, bygd på intervjuer han har med voldtektsofre, rettsutøvere og skolefolk. Han dokumenterer gang på gang hvordan alminnelig ungjenteatferd, som å tøyse med venner, gå på bar, drikke litt, flørte og surre litt rundt, uten spesielle forvarsler, utvikler seg til hendelser der vold, overgrep, mangel på respekt og skrekk blander seg inn, og jenta, på ulike måter, ender opp voldtatt av en hun kanskje kjenner litt.
Krakauer følger noen utvalgte saker videre, fra selve voldtekten til skrekken og paralysen etterpå, forsøk på anmeldelse og forsøk på å reparere skaden. Posttraumatisk stress – hvordan det utvikles og forsterkes av prosessene etterpå – får en beskrivelse og et ansikt som virker troverdig.
Verre er det man møter i universitetssystemet og på politikammeret. Her tar Krakauer oss med på et spill uten regler. Han viser hvordan universitetssystemet svikter de unge jentene, fordi institusjonens rykte blir viktigere en jentas ære og oppreisning. Det er nemlig ofte universitetets gullgutter som er utøvere av volden. Politiet har medlemmer av sin stab som heller ikke synes synd på jenter som voldtas, og som ikke tror på dem. Krakauer demonstrerer, gjennom konkrete eksempler, hva ordet «reviktimisering» betyr. Å anmelde voldtekten kan slå tilbake på en selv. Han viser hvordan systemet ydmyker jentene og setter deres troverdighet på spill. Han viser også at noen voldtektsforbrytere klarer å bli frikjent, og at det er nokså tilfeldig i hvilke saker jenta får medhold eller ikke. Ledelsen i politiet og på universitetet tar ikke tar grep for å bli kvitt problemet.
Boken er mer enn bare god. Dokumentasjonen er prikkfri. Referansene er som om dette var en vitenskapelig rapport. Jon Krakauer mestrer fortellingens kunst. Hans moralske forankring er at voldtekt er underkommunisert og skrekkelig, og at alle instanser svikter jentene. Han overlater til leseren å trekke slutninger ut over det. Leger i allmennmedisin, gynekologi, samfunnsmedisin og rettsmedisin bør sluke denne teksten. Den gir oss flere fasetter av et grimt samfunnsmedisinsk dilemma og likestillingsproblem vi ikke har full kontroll på.
