Old Drupal 7 Site

J. Breivik svarer:

Jarle Breivik Om forfatteren
Artikkel

Jeg er glad for at Mysterud og Poleszynski nå presiserer at «steinalderdietten» ikke er løsningen på kreftproblematikken. Siden de har valgt å argumentere mot en kronikk som etterspør mer realistisk kommunikasjon om kreft, kan man lett å få inntrykk av det motsatt. Det grunnleggende problemet er selvsagt at de verken er interessert i eller har forstått artikkelen de argumenterer mot. De er kun interessert i å utnytte oppmerksomheten og spalteplassen til å promotere sin egen agenda. Likevel skal jeg i all høflighet nok en gang ta argumentasjonen på alvor.

De to argumenterer fremdeles hårdnakket for at steinaldermennesker var beskyttet mot kreft fordi de spiste lite karbohydrater. Hovedkilden er en litteraturstudie om kreftsykdommer i arkeologiske materialer som konkluderer med at kreft var relativt sett sjelden hos steinaldermennesker (1). Hvordan forfatteren har kommet frem til denne konklusjonen er imidlertid høyst uklart. Her er f.eks. ingen statistiske analyser som tar høyde for den enorme heterogeniteten i materialet eller forskjeller i levealder, og forfatteren presiserer da også at «other explanations, such as inadequate techniques of disease diagnosis, cannot be ruled out». Om det faktisk skulle være slik at dagens mennesker får mer kreft enn våre forfedre, kontrollert for viktige faktorer som f.eks. alder og røyking, er det unnsett ikke grunnlag for å påstå at økningen skyldes andelen kornprodukter i kosten. Mysterud og Poleszynski bør derfor ta inn over seg at en påstand ikke blir sann fordi om den står på trykk i et vitenskapelig tidsskrift, og de har selv ansvar for å vurdere konteksten og validiteten av den informasjonen de bringer videre.

De påstår videre at hypotesen underbygges av «observasjoner og nedtegnelser fra en rekke forskere og oppdagelsesreisende som har levd blant innfødte over 100 år tilbake i tid». Til dette kan det sies at kreftdiagnostikk og kreft- og kostholdsepidemiologi er kompliserte tema selv med stringente metoder. Å gjøre sammenligninger basert på tilfeldige nedtegnelser fra 1800-tallets oppdagelsesreisende blir helt meningsløst. Argumentasjonen er så svakt at det grenser mot det latterlige, og påstanden om at urmennesker hadde relativ beskyttelse mot kreft på grunn av sin lavkarbo-diett forblir ren spekulasjon.

De to gir seg imidlertid ikke med det. Som sanne demagoger går de til angrep på en påstand bare de selv har fremsatt. Det er ingen som mener «at sukker ikke har noe med kreftutvikling å gjøre». De nasjonale kostholdsrådene er f.eks. klare på at mange kreftformer er relatert til kosthold og at man bl.a. derfor bør arbeide for å redusere inntaket av sukker i befolkningen.

Jeg håper vi med dette kan sette strek for denne skinndebatten. Formålet med min kronikk var ikke å diskutere lavkarbo-dietter, og redaktørene Mysterud og Poleszynski får mer enn nok spalteplass i andre medier.

Anbefalte artikler