J. Breivik kom i Tidsskriftet nr. 17/2015 med et tilsvar til vår kommentar til artikkelen «Hvem har villedet Trond Mohn?» (1). Her fremsetter Breivik flere feilaktige påstander om hva vi skrev. Vi skrev ikke at et «kosthold med mye fett og lite sukker er løsningen på samfunnets kreftproblemer», men «vi mener at mange kunne unngå eller utsette kreft ved å følge rådene til Warburg og hans etterfølgere». Vi har heller ikke hevdet at «steinaldermennesker ikke fikk kreft», men siterte kilder som har dokumentert at «kreft sjeldent fantes i jeger- og sankesamfunn». Fra den ene artikkelen (2): «In conclusion, the paleopathology of human neoplasm indicate the following: (i) neoplastic diseases have affected humans since their first appearance on the Earth; (ii) neoplastic disease, both primitive and secondary, was extremely rare for a very long time, becoming rare in pre-modern humans, as is shown by the paucity of all kinds of tumours in thousands ancient human mummies; (iii) this rarity seems to be independent of time (with the exception of the recent past) and locality, because no significant differences were found in the prevalence of neoplastic diseases in ancient human populations throughout the world».
Fra den nyeste artikkelen (3): «Despite the fact that other explanations, such as inadequate techniques of disease diagnosis, cannot be ruled out, the rarity of malignancies in antiquity is strongly suggested by the available palaeopathological and literary evidence. This might be related to the prevalence of carcinogens in modern societies.» Dette er også underbygget av observasjoner og nedtegnelser fra en rekke forskere og oppdagelsesreisende som har levd blant innfødte over 100 år tilbake i tid.
Uavhengig av hvor godt eller dårlig man mener lave kreftrater i fortiden er dokumentert, viste vi i vårt forrige innlegg til omfattende vitenskapelige studier som støtter hypotesen om at sukker og «raske» karbohydrater kan bidra til og forsterke utvikling av en rekke kreftformer. Vi beskrev vitenskapelig forskning som startet med nobelprisvinner dr.med. Otto Warburgs forskning på 1920-tallet og som er fulgt opp av kreftforskere som Thomas Seyfried og Peter L. Pedersen de siste 40 årene. På denne bakgrunnen mener vi at hypotesen om at sukker ikke har noe med kreftutvikling å gjøre, bør forkastes.
Det er gledelig at Breivik ennå har «til gode å møte en ernæringsekspert som er uenig i at vi bør redusere sukkerforbruket i befolkningen» (1). Dessverre er det langt over til norske kreftleger, som faktisk ikke ønsker å advare kreftpasientene mot sukker (4).
Vi lanserte ikke egne hypoteser i vårt innlegg, men la frem resultater av forskning som vi mener fortjener oppmerksomhet, særlig tatt i betraktning at historiske analyser antyder at det innen kreftbehandling ikke har vært gjort vesentlige framskritt siden president Nixon erklærte «krig mot kreft» for mer enn 40 år siden (5). Kan dette være en indikator på at Warburg, Seyfried, Pedersen og andre kreftforskere som presenterer alternativer til dagens kreftforståelse, i det minste kan ha litt rett?
