Michael Bretthauer & Erlend Hem har i Tidsskriftet nr. 21/2015 (1) et innlegg der de tar til orde for medisinske argumenter for omskjæring av guttebarn. Å tillegge rituell omskjæring en medisinsk begrunnelse synes søkt.
Det faglige grunnlaget de refererer til, finnes også referert i rapporten fra American Academy of Pediatrics fra 2012 (2). Flere av arbeidene det refereres til, er fra land sør for Sahara med høy forekomst av bl.a. HIV, og inngrepet er gjort på voksne menn. Det epidemiologiske bildet i Nord-Europa er helt annerledes, og man kan spørre om funnenes gyldighet i f.eks. Norge.
Rapporten er imøtegått av leger fra pediatriske miljøer i Nord-Europa (3).
Seksuelt overførte sykdommer trenger andre forebyggende strategier enn omskjæring. HPV-vaksinasjon og kondombruk er effektivt og beskytter også kvinner, noe omskjæring av menn ikke gjør. Om man vil velge omskjæring som en strategi, bør dette være et valg ungdommen selv tar når han er gammel nok.
Rådet for legeetikk uttalte i sitt høringssvar om rituell omskjæring (4) at medisinske begrunnelser for omskjæring ikke har noen plass i diskusjonen om rituell omskjæring. Rådet mener også at rituell omskjæring bør vurderes opp mot kap. I § 1 som sier at legen skal ivareta pasientens helse og bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og kap. I § 9 som sier at en lege ikke må la se presse til å bruke metoder som legen finner faglig ukorrekte (5).
Den norske legeforening sier i sitt høringssvar til lov om rituell omskjæring (6) at det ikke finnes medisinsk begrunnelse for omskjæring av friske guttebarn. Foreningen peker også på det problematiske i at inngrepet utføres på gutter uten samtykkekompetanse, at inngrepet ikke kan forsvares medisinsk og at det er forbundet med smerte og komplikasjonsrisiko. Legeforeningen er også tvilende til departementets konklusjon om at rituell omskjæring ikke er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen og med Barnekonvensjonen.
