Ikke overraskende er det flest kritiske tilsvar til vårt innlegg om omskjæring av gutter (1). Vi ønsker debatten velkommen. Verre er det når vi fra kolleger får twittermeldinger som denne: «Helt ufarlig med omskjæring? Skal jeg stusse litt av forhuden din, hvis det er så greit?» Omskjæringsdebatten preges av kulturelle følelser. Inntrykket bekreftes av at vi har fått en rekke støttende kommentarer på e-post fra kolleger som ikke vil uttale seg offentlig i frykt for konsekvensene. Politiske beslutninger skal være basert på flertallsavgjørelser, men slik er det ikke i forskningen. Medisinsk evidens følger heldigvis ikke flertallets meninger. Et av de kraftigste virkemidlene for å kaste myter og skylapper på skraphaugen, er systematiske empiriske studier av høy kvalitet. Hvorfor skulle det være annerledes ved mannlig omskjæring?
Vi har ikke arbeidet forskningsmessig eller klinisk med mannlig omskjæring. Men vi har kompetanse og erfaring i å vurdere medisinsk litteratur. Vi har naturligvis lest rapportene fra de europeiske og amerikanske barnelegene og debatten i kjølvannet av disse. Vi har også forsøkt å sette oss inn i den øvrige omfattende forskningslitteraturen på feltet. Vi har lest med stigende undring over sammenblandingen av kultur og medisinsk vitenskap. Det var motivasjonen for å skrive innlegget (1).
Haug & Dimmen og Aarseth påpeker at rituell omskjæring ikke har en medisinsk indikasjon. Det er et meningsløst argument da den forebyggende effekten på seksuelt overførbar sykdom selvsagt ikke beror på om man blir omskåret av religiøse eller andre grunner. Studiene vi henviste til i vårt innlegg er utført i land med høy forekomst av seksuelt overførbare sykdommer. Generaliserbarheten av funnene er derfor et sentralt diskusjonstema, slik vi også påpeker i artikkelen (1).
Det foreligger en rekke empiriske undersøkelser av mannlig omskjæring. Flere av studiene er av høy forskningsmessig kvalitet. De bør vurderes på samme kritiske måte som vi vurderer annen forskningslitteratur. Hvis vi på et så polarisert felt som mannlig omskjæring kan klare å vurdere de positive og negative helsegevinstene, presentert med absolutte tall og uten kulturelle briller, ville vi ha kommet et stort skritt videre. Det er først da vi kan få en meningsfull debatt om helsegevinstene ved mannlig omskjæring og om de står i et rimelig forhold til uønskede helseeffekter. Det innebærer naturligvis ikke at mannlig omskjæring skal reduseres til et rent medisinsk spørsmål, men at også medisinske aspekter er relevante i debatten.
